arbeidsdeling

Arbeidsdeling mellom bedrifter kommer først og fremst til uttrykk ved at hver enkelt virksomhet bare fremstiller et lite antall varer eller tjenester. Dette tillater spesialisering, altså at bedrifter kun produserer varer og tjenester der de har komparativt fortrinn i produksjonen. Denne formen for arbeidsdeling kan skje både mellom bedrifter innad i samme land og mellom bedrifter lokalisert i land som handler med hverandre.

Arbeidsdeling mellom land kommer blant annet til uttrykk gjennom at produksjonsvirksomhet flyttes til lavkost-land, og at ulike regioner i verden spesialiserer seg på ulike former for vare- og tjenesteproduksjon. Se handelsteori.

Arbeidsdeling mellom bedrifter og land kan gi økt produksjonskapasitet ved at

• varene produseres der de naturlige forholdene ligger best til rette
• arbeidskraften spesialiseres faglig
• produksjonen får foregå i så stor skala at de beste tekniske hjelpemidlene kan tas i bruk

Arbeidsdeling innenfor den enkelte bedrift består i en teknisk oppdeling av produksjonsprosessen for den enkelte vare, i sin ytterste konsekvens i form av samlebåndsproduksjon.

Denne tekniske arbeidsdelingen kan øke produksjonskapasitet ved at

• arbeidernes ferdighet for sine spesielle oppgaver øker
• tidstap på grunn av omstilling unngås
• delprosessene blir så enkle at de kan automatiseres

Arbeidsdeling i denne forstand forutsetter produksjon i forholdsvis stor skala.

En av de første som fremhevet fordelene ved arbeidsdeling, var grunnleggeren av moderne samfunnsøkonomi, Adam Smith (1723–1790). Han ga flere eksempler på hvordan den kunne føre til sterk produktivitetsoppgang. Smith bygde sin frihandelsideologi på dette forholdet. Klassisk økonomisk teori var i det hele tatt særlig opptatt av nytten ved arbeidsdeling.

Etter at den industrielle revolusjon og koloniseringsbølgen på 1800-tallet førte til økende spesialisering både innenfor den enkelte bedrift og i nasjonal og internasjonal sammenheng, har mange samfunnsforskere og politiske tenkere vært opptatt av fenomenet arbeidsdeling.

Karl Marx konsentrerte seg særlig om dens fremmedgjørende virkninger. Emile Durkheim er kjent for sin avhandling fra 1893, Om den sosiale arbeidsdeling, der han hevdet at arbeidsdeling ville føre til en komplementær avhengighet mellom folk, såkalt «organisk solidaritet», til forskjell fra det tradisjonelle samholdet som var basert på likhet og identifikasjon, «mekanisk solidaritet».

1900-tallets imperialismeteoretikere har særlig analysert spørsmålet om den internasjonale arbeidsdelingen og forholdet mellom rike og fattige land.

• handelsteori
• samfunnsøkonomi
• Adam Smith