Utblåsningen skjedde under en ordinær boreoperasjon. Meningen var å bore ned til 4150 meter under havbunnen. Boringen forløp som normalt inntil man litt før klokken 21:00 boret inn i en tynn gassholdig sandformasjon 263 meter under havbunnen. En slik gassansamling kalles en grunn gasslomme. Sandsonen var ikke påvist ved borestedsundersøkelsen, men undersøkelsesrapporten hadde, basert på erfaringer fra Haltenbanken, påpekt at man kunne regne med å finne gasslommer og hadde forutsett en sandsone 60 meter dypere. Borepersonellet fikk ut gassen som kom inn i brønnen og fortsatte boringen. På borespråket blir dette kalt å foreta en utsirkulering. Noen meter lengre ned støtte man igjen på et nytt område der målingene viste økende gass. Det ble på nytt gjennomført en utsirkulering, og boringen kunne fortsette.
Klokken 22:52 ble boringen stanset for å foreta en rørskjøting. Borestrengen ble løftet og pumpene slått av. Mens man arbeidet med å kople på en ny rørlengde, begynte boreslam å strømme opp gjennom røret. Gassavledningssystemet ble straks koblet inn. Pumping av tungt slam tok til klokken 22:57 og nådde maksimalt trykk klokken 23:00. Man klarte ikke å sikre og stabilisere brønnen, og utblåsning var dermed et faktum.
Boreoperasjonen i denne fasen foregikk uten sikkerhetsventil (blowout preventer – BOP). Det var søylen av boreslam fra plattformen og ned til bunnen av hullet som holdt trykket under kontroll. Vekten på boreslammet kunne varieres alt etter boreoperasjonens karakter. Hvis man støtte på mer trykk enn forventet kunne boreslammet tilføres mer tyngde. I dette tilfellet prøvde boremannskapet å øke tyngden, men trykket var for stort og avstanden ned til gasslommen altfor liten. Dermed mistet man kontrollen med brønnen og fikk en utblåsning.
Borelederen forklarte at han og det øvrige mannskapet forsøkte å få slutt på gasstrømmen ved å drepe brønnen med boreslam. Imidlertid ble det lekkasje i en slange som førte boreslammet tilbake til brønnen og de måtte gi opp arbeidet. Han og det øvrige mannskapet som deltok i aksjonen måtte trekke seg ut av borerommet da det ble fylt med gass. Deretter forsøkte man uten hell å kople bort røret som gikk fra plattformen til havbunnen. I stedet klarte man å løsne tre av de fire kjettingene akterut. Dette førte til at ankerfestene forut trakk plattformen ut av posisjon slik at gassen ikke strømmet opp mot selve plattformen. Borelederen sier at etter forsøket med å drepe brønnen gikk han opp på broen forut. Ikke lenge etter kom den første eksplosjonen fra kjellerdekket eller maskinrommet.
Utblåsingen økte raskt i intensitet og ble sammenliknet med støy fra flere jetmotorer. Lyden var så høy at det var umulig å snakke sammen. En stråle på 30–40 meter kom ut av gassledningsrøret med en blanding av gass, slam og sand. Det boblet i vannet fra gassutblåsningen og etter rundt 20 minutter begynte det å brenne. Det brant både på plattformen og på overflaten av havet rundt plattformen, som nå begynte å krenge. Litt før 23:30 kom en eksplosjon, og det flammet opp omkring boretårnet og rørdekket. Nye branner startet omkring boretårnet og utover på rørdekket, og det kom nye eksplosjoner. To av mannskapet sto ubeskyttet oppe på boligkvarteret. En av dem fikk brannsår i ansiktet og den andre ble kastet 5–6 meter bakover av lufttrykket. Etter dette måtte personellet på dekk foreta en rask evakuering.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.