Werner Werenskiold

Werenskiold vokste opp i Bærum og var eldste sønn av kunstnerne Erik Werenskiold og Sophie Marie Stoltenberg. Fra 1898 bodde familien på Lysaker, der det var et usedvanlig kultivert miljø av kunstnere og vitenskapsmenn. For Werner betydde det også mye at nærmeste nabo var Fridtjof Nansen, som han valgte som rådgiver i studietiden. Hans tante på morssiden, sosialisten og kvinnesaksforkjemperen Fernanda Nissen, kan også ha betydd mye for hans holdninger senere i livet.

Werenskiold studerte realfag ved Universitetet i Oslo og ble dr.philos. i 1924 på et meteorologisk arbeid, der han beskrev vindforholdene over det nordlige Stillehavet og diskuterte strømlinjebildene ut fra matematiske betraktninger.

Allerede i studietiden utførte han arbeidsoppgaver for Nansen, og fra 1904 av begynte han å reise for Norges geologiske undersøkelse (NGU) om somrene. Han var assistent der i 1907–1917 og undersøkte i dette tidsrommet berggrunnen over store områder i Telemark, Gudbrandsdalen og Bamble.

Han var universitetsstipendiat i 1910–1915, dosent i 1915–1925 og professor i geografi ved Universitetet i Oslo i 1925–1953. Sammen med Aksel Arstal var han bestyrer av Geografisk institutt fra opprettelsen i 1917 til han gikk av med pensjon i 1953.

Etter at Werenskiold i mange år hadde engasjert seg i berggrunnsgeologiske studier, skiftet interessen over til Svalbard og norske breer. Hvert år i perioden 1917–1924 tilbrakte han et par sommermåneder på Svalbard, mest for å gjøre triangulering, topografisk kartlegging og fotogrammetri, og fra 1927 bremålinger og kartlegging fortrinnsvis av breer i Jotunheimen.

Hans studier av berggrunnen førte til mange regionalgeologiske bidrag og kulminerte med utgivelsen av et nytt berggrunnskart over det sørlige Norge med beskrivelse, presentert ved Jubileumsutstillingen i 1914. Da han ble dosent i 1915, gikk han inn for å gi geografiundervisningen et mer eksakt grunnlag enn tidligere, med mer geofysikk og mye matematikk. Gjennom sine lærebøker Fysisk geografi bidrog han til at stadig nye kull av skolens geografilærere kunne legge vekt på forståelse av prinsipper og få innsikt i de naturlige prosessene. Skoleelevene fikk også sitt ved læreboken han skrev for gymnaset sammen med Einar Haffner, og som kom i hele 8 utgaver.

Hans bidrag til folkeopplysningen står sterkt i ettertid, særlig ved flerbindsverkene Jorden, dets land og folk, Jorden vår klode, Norge vårt land og hans populære fysiske geografi, Jord, vann, ild, luft.

Werner Werenskiold var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1926 og æresmedlem av Oslo Geofysikeres Forening og Sydsvenska Geografiska Sällskapet i Lund. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1955. På Vest-Spitsbergen er Werenskiold og to av hans barn beæret med flere stedsnavn.

• Tekst til geologisk oversiktskart over strøkene mellom Sætersdalen og Ringerike, Norges geologiske undersøkelse nr. 66, 1912
• Norges fysiske og økonomiske geografi for gymnasiet (sm.m. E. Haffner), 1912 (8. utg. 1936)
• Tekst til geologisk oversiktskart over det sydlige Norge. Maalestok 1:1 000 000, i Norges geologiske undersøkelse nr. 70, 1914, s. 13–35
• Mean Monthly Air Transport over the North Pacific Ocean, dr.avh., Geofysiske Publikasjoner, vol. 2 nr. 9, 1922
• Fysisk geografi, 2 bd., 1925–43 (bd. 1: Geofysikk, meteorologi, oseanografi, 1925, bd. 2: Landkarter, landjordens form, 1943)
• Geografi, tiltredelsesforelesning, i NGT 1927, s. 1–9
• Jorden, dets land og folk, 2 bd., 1931–34
• Norge vårt land, 2 bd., 1936–41 (4. utg. i 3 bd., 1957)
• Jord, vann, luft, ild. Fysisk geografi for hvermann, 1952
• Jorden vår klode (sm.m. T. Width), 2 bd., 1956

• geografi
• geologi