Vidar (i norrøn mytologi)

Hei på deg Ella Marie Næss
Jeg lurer på om det står noe sted at Grið er ei jotunkvinne? Jeg finner det ikke. Sant nok nevner Snorre, Snorre nevner (Edda Magnúsar Ólafssonar?) i et avsnitt om kjenninger for kvinne. "Mork, trøda, skorda, skorda fiardbeins|: steins, Miadarrrist, stord, Biork, eik etc. og må þær kjenningar ötal finna i kvedlingum." Et utall kjenninger for kvinne. Og "Kollud er og kona trøllkonu heiti, ef ille skal kjenna..." Om kvinnen er kjip så blir det rett at hun heter. "Þviað riett er hun heiti gryður,..." I følge ONP Dictionary of Old Norse Prose, - https://onp.ku.dk/onp/onp.php?o28756 - dukker i hvertfall denne kilden opp ved søk på 'griðr', uten at det nevnes noen kobling til Vidars mor.. setningen fortsetter: "..., edur gygur, þeirra hluta er hun fer med. Jeg syns det er søkt å slutte at Griðr Viðars mor skulle forstås som jotun, selv om vi skal assossiere grydur, griðr med gyger.. Er forresten gyger nødvendigvis synonym med jotun? Griðr som begrep forbindes åpenbart med trollkvinne, også i Ketil saga Hœngs. Snorre forklarer, prosaisk nok, Þor kom til gistingar til gygiar þeirrar, er Griðr er kallut; hon var moþir Viþars hins þaugla. Hon sagþi Þor satt fra Geirroþi, at hann var ioutnn hundvis ok illr viðreignar." Dette er som jeg forstår kilden du bruker i artikkelen, for her er det hun gir ham Megingiarþa og Iarngreipr, som hun hadde, og staven som heter Griþarvolr... Det kommer fram at hun er ei gyger, men hun bruker, etter mitt skjønn, betegnelsen jotunn om Geirrød i negativ forstand (uten at jotun alltid og uomtvistelig er en negativ betegnelse av den grunn) Snorre forklarer, prosaisk nok, Þor kom til gistingar til gygiar þeirrar, er Griðr er kallut; hon var moþir Viþars hins þaugla. Hon sagþi Þor satt fra Geirroþi, at hann var ioutnn hundvis ok illr viðreignar." Dette er som jeg forstår kilden du bruker i artikkelen, for her er det hun gir ham Megingiarþa og Iarngreipr, som hun hadde, og staven som heter Griþarvolr... Det kommer fram at hun er ei gyger, men hun bruker, etter mitt skjønn, betegnelsen jotunn om Geirrød i negativ forstand (uten at jotun alltid og uomtvistelig er en negativt ladd betegnelse av den grunn). Er det ikke mer sannsynlig at navnet Griðr spiller på det en gang så viktige begrepet grið, tilført en nominativ r, som gjør at det blir et navn? Noe som er uomtvistelig er at Snorre Sturlason kjente til Aeniden, og mente, i hvert fall skriver at Aeneas er han vi kjenner som Vidar. Han vet da også at Aeneas mor er Afrodite uten at det nødvendigvis betyr at han mener Griðr er Afrodite, eller at Askanios er Oðin, far til Vidarr. Sagalitteraturens skalder og forfattere har beviselig hatt tilgang til antikke kilder, avskrifter, som siden har blitt borte, og kan mene at andre kilder som her bygges på er mer troverdige enn dem som ettertiden har bevart. Som fagansvarlig for Norrøn religion har du ikke ansvar for å dra bort dette sløret fra romantikken, og nazismen, som idylliserer den ville barbaren - "the savage barbarian"? Det er åpenbart at Snorre mener de norrøne æsene og vanene er menneskesjeler på vandring fra liv til liv. Metempsykose er vitterlig tilstede i Aeniden og andre antikke verk, og det er åpenbart for meg at den prosaiske Edda forklarer hvordan en rekke av "gudenes" sjelevandringer. Det er dog ikke tydelig i Uppsalakodeksen, mens det er det i Codex Regius. Det kan forsåvidt hevdes at det er Codex Regius som ikke er til å stole på, ikke at Uppsalakodeksen har sensurert bort disse mer inngående forklaringene. Du er selv inne på det i artikkelen om jotner.

Jeg syns videre det er veldig merkelig at du skriver om Vide (Viðars land Viði) hvor Vidar bor, at det er sted hvor det vokser kratt og gress, når det kommer fram av at Við er det tolvte av tolv hellige land som etter som jeg skjønner har vært tolket som norrøne tilsvar til zoodiakens tolv stjernebilder i hundrevis av år. Jeg har ikke inntrykk av at det er Dr. W. Wägners enestående fantasi på attenhundretallet. Snorre Sturlusson skriver forøvrig at Við er "vårt" navn på Europa, som og var kjent som Ennea. Er det ikke da en mesterlig reduksjon å kalle Vide for et sted hvor det vokser kratt og gress?

Etter at jeg oppdaget forskjellen på Uppsalakodeksen av Snorres Edda og Kong Fredrik III's kodeks ble jeg særlig lidenskaplig opptatt av å kikke nærmere på Snorre og kollektivet av skalder og lærdes såkallte euhemerisme, og har funnet at det langt i fra er en øvelse Snorre med fler gjør for å tekkes kristendommen. Da har man fullstendig glemt, eller ignorerer at Snorre Sturlasson opptrer i en tid da dem han holder seg inne med forfekter en kristen lære som allerede er kjetterstemplet. Det vil si Ribbunger og Birkebeinere, Kong Sverre osv. er vitterlig på Fredrik Barbarossas side i investiturstriden, mot Bagallene og pavemakten slik den opptrer i samtiden. Selv om det kan være riktig å forstå det som et skisma i Kirken, enn at de forfekter en annen kirke (jf. Albigenserne og Bogomilene).

Jeg håper med andre ord du ikke forstår meg som obsternasig, men oppriktig og engasjert.

Vennlig hilsen
Arnt Christian Hellum Teigen

Takk for svar, og jo, nå synes jeg artikkelen er blitt forbedret!