Universitetet i Stavanger (UiS)

Universitetet har seks fakulteter, 20 institutter og avdelinger, flere forskningssentre og ett museum. Hovedcampus er på Ullandhaug i Stavanger, men de har også én avdeling i Bjergsted.

De seks fakultetene er:

• Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
• Det samfunnsvitenskapelige fakultet
• Det helsevitenskapelige fakultet
• Fakultet for utøvende kunstfag
• Handelshøgskolen ved UiS
• Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

I tillegg er Arkeologisk Museum en egen enhet underlagt universitetet.

Ved UiS finnes dessuten de to nasjonale kompetansesentrene Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret). Universitetet er vertsinstitusjon for flere forskningssentre, blant annet i energi, risiko, utdanning og helse.

UiS hadde i 2024 i alt 136 studieprogrammer. I tillegg til bachelor- og mastergrader tilbyr universitetet ph.d.-utdanning innen flere fagområder, blant annet petroleumsteknologi, spesialpedagogikk, samfunnssikkerhet, helsevitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det ble avlagt 87 doktorgrader ved UiS i 2024.

Forskning og faglig utvikling ved UiS er særlig rettet mot fire strategiske satsingsområder: energi, helse og velferd, grønn omstilling og livslang læring. Universitetet har en ambisjon om å tilby praksismuligheter i alle utdanninger, og samarbeider tett med offentlig sektor og næringsliv.

Universitetet i Stavanger ble opprettet 1. januar 2005, som det femte universitetet i Norge. Høgskolen i Stavanger hadde da oppfylt kravene for universitetsstatus i henhold til universitets- og høyskoleloven. Høgskolen i Stavanger ble etablert i 1994 ved sammenslåing av sju institusjoner: Høgskolesenteret i Rogaland (inkludert Rogaland distriktshøgskole og Stavanger ingeniørhøgskole), Stavanger lærerhøgskole, Norsk hotellhøgskole, Rogaland musikkonservatorium, Stavanger sosialhøgskole, Stavanger sykepleierhøgskole og Den norske kirkes menighetshøgskole.

UiS har røtter tilbake til 1969, da Rogaland distriktshøgskole ble opprettet på initiativ fra lokale politikere og næringsliv. Utdanning i petroleumsteknologi ble etablert allerede i 1971, og var sentral i utviklingen av regionens oljerelaterte kunnskapsmiljø. Etter flere fusjoner i 1980- og 1990-årene ble Høgskolen i Stavanger en viktig aktør i norsk høyere utdanning. I perioden 2000–2004 ble det målrettet arbeidet for universitetsstatus, med utvikling av doktorgradsprogrammer og styrking av forskningsaktiviteten.

• norsk universitetshistorie
• vitenskap og forskning i Norge

• Universitetet i Stavanger
• Nøkkeltall fra DBH