Tylldal kirke er en kirke i Tynset kommune i Innlandet. Kirken hører til Tylldalen sokn i Hamar bispedømme. Den forvaltes av Tynset kirkelige fellesråd.
Tylldalen kirke stod ferdig i 1736. Den hadde Karl Brandvold og sønnen Arne Brandvold-Sevilhaug som byggmestre, og kan knyttes til barokken i norsk kirkearkitektur. Den har vernestatus som «Automatisk listeført (1650–1850)».
Kirkerommet er ualminmllg bredt og rikt dekorert, både tak og vegger.
Langs den gamle hovedveien gjennom Nord-Østerdalen til Trøndelag ligger den tilsynelatende beskjedne Tylldal kirke. Men allerede den åttekantede takrytteren, spontaket og pilastrene på hver side av inngangsdøren varsler om at denne kirken er rikere utsmykket enn mange andre.
Kirken ble reist i perioden 1733–1734 av byggmestrene Karl Brandvold og sønnen Arne Brandvold-Sevilhaug fra Alvdal. Brandvoldene bygget også Tynset og Alvdal kirker, henholdsvis i 1708 og 1715, men disse er for lengst forsvunnet. Folket i Tylldal leverte tømmer til kirken, som fikk navnet «Vår Forløsers kirke». Tømmeret til sakristi og våpenhus stammer fra en eldre kirke i Tylldal, som var blitt liggende mer avsides etter at pilegrimstrafikken forsvant med reformasjonen.
Allerede i 1756 ble nordsiden av kirken bordkledt. Bordkledning er et svært treffende ord i denne sammenheng. I dag er det hvitmalte bord på alle vegger, men bordene er grove og ujevne. Nederst mot bakken stikker ikke kledningen lenger ned enn at man kan se den nederste stokken i tømmerkonstruksjonen.
Svært mange av kirkene på 1700-tallet sto opprinnelig med umalte tømmervegger. Tylldal kirke er et av unntakene. Etter at Domenico Erdmann begynte og Ola Seter senere fullførte avdekkingen av de gamle veggene, kom det fram et fullstendig dekorert 1700-tallsrom, fylt med rike akantusdekorasjoner fra kirkens første tid. Motiver og farger er svært lik de i Kvikne og Alvdal kirker, som også ble malt i 1730-årene. Likheten forteller at det må være samme kunstner som står bak. Taket er bemalt med skyer, men av en helt annen type enn det som finnes i kirker lenger sør.
Kortaket har en gigantisk utgave av Kristian 6.s monogram, med den danske elefantordenens symbol hengt på undersiden. Det tar nesten oppmerksomheten fra altertavlen som tylldølingen Hans Jensson Engen trolig skar i 1735. Tavlen er barokk og relativt konservativ i utførelsen. Mange av figurene viser en frodig fantasi, som for eksempel de henslengte basunenglene på gavlen på hver side av den tronende, himmelske Messias. De bringer ikke nettopp tanken mot dom og Kristi gjenkomst.
Engen har brukt flere forelegg i sine panelmotiv. Det øverste bildet viser motivet «Noli me tangere» ('ikke rør meg') fra Johannes' evangelium kapittel 20, der Maria Magdalena møter den oppstandne Jesus og først tror det er gartneren. Forbildet for framstillingen er Albrecht Dürers motiv fra serien «Kleine Passion» fra begynnelsen av 1500-tallet. I stedet for glorie har Jesus en bredbremmet hatt. Det nederste bildet, tavlens hovedmotiv, har en korsfestelsesscene av Hendrich Goltzius fra 1696 som forbilde. Sognepresten i Meldal engasjerte trondheimskunstneren Jens Rasmussen Sandberg til å staffere (male) altertavlen. Sandberg må ha blitt værende i bygda en stund, for han malte også en rekke andre motiver i kirken.
Tylldal kirke hadde de første årene et korskille med en serie motiver malt rundt. Korskillet ble fjernet allerede rundt 1785, da det ble bygget gallerier langs skipets nordvegg og i koret bak alteret. Noen av motivene som Sandberg malte er imidlertid igjen. Over åpningen til koret er det spesielt to scener fra Johannes' åpenbaring som fanger oppmerksomheten. På nordsiden er det en dyster scene fra dommedag. Kristus balanserer på jordkloden over de dødes oppstandelse og de fortapte som pines i flammer.
På sørsiden malte han et annet motiv fra samme bok. Her er det engelen som farer ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen. Han binder dragen, som er Satan, i tusen år. Motivet er hentet fra Erhard Altdorfers tresnitt gjengitt i Christian 3.s bibel.
På galleriet bakerst i kirken har han malt en rekke scener fra lidelseshistorien. Disse har han også hentet fra gamle stikk, denne gang av Hendrick Goltzius. Scenene er svært fortellende og dekorative, men preges av Sandbergs personlige stil og tolkning av foreleggene.
Om motivene er dystre i kirkerommet, er tekstene og plantedekorasjonene i skriftehuset, sakristiet, desto mer fortrøstningsfulle og oppmuntrende. Her legges det vekt på fornyelse og nåde: «Ps. 25,7: Tenck icke paa min ungdoms synder og mine Overtredelser, men tenck du paa mig efter din miskundhed for din godhets skyld Herre. Es. 35,3: Størcher de trette Hender og Bekrefter de snublende Knæe, Siger til de mistrøstige Hierter, værer trøstige fygter icke.»
Sandhaugs bilder ble åpenbart satt pris på, for etter Tylldal malte Sandhaug interiørene i Tydal i 1738 og Kvikne i 1739.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.