Statens lærerinneskole i husstell

Som et ledd i kvinnesaksarbeid og folkeopplysning om hygiene og kosthold rundt 1900, ble det etablert private og offentlige husstellskoler på videregående skolenivå og skolekjøkkenundervisning i grunnskolen for unge kvinner. De skulle skoleres for å endre praksis i hjemmene og i storhusholdningene. Utdanningene utløste et behov for kompetente lærerkrefter.

I 1907 utfordret samarbeidsorganet for kvinneforeninger, Norske kvinders nationalråd, Stortingets sosialkomité til å ta ansvar og etablere faglig, pedagogisk og metodisk utdanning av husstellskolelærere og skolekjøkkenlærerinner. Saken ble utredet, og 21. juli 1908 vedtok Stortinget innstillingen og kjøpte Øvre Stabekk gård i Bærum. Skolen lå under Landbruksdepartementet. Kirke- og undervisningsdepartementet overtok ansvaret for utdanningen av skolekjøkkenlærerinner i 1923 og av husstellærere i 1959.

Skolens første styre bestod av skoledirektør Olav Andreas Eftestøl, husmor Sofie Sønderaal og Johan Hirsch, som var ansvarlig for oppbyggingen av Norges landbrukshøiskole (NMBU). Underskuddet av kvinner i styret skapte irritasjon og engasjement i kvinneforeninger, og departementet måtte oppnevne et konsultativt styremedlem: kvinnesaksforkjemper og husstellskolegrunnlegger Betzy Kjelsberg. Fra 1911 ble styret styrket med en skolekjøkkenlærerinne.

Skolens fagkrets var næringsmiddellære, ernæring, husdyrlære, melkestell, økonomi, matlaging, hygiene, renhold, tekstilstell, botanikk, mikrobiologi, gjæring, anatomi, fysikk, metodikk, pedagogikk, helselære og barnepleie. Demonstrasjoner for medstudenter og elever i øvingsskolen var en sentral pedagogisk metode som studentene ble trent i.

Skolen bestod av fire avdelinger med ulike utdanninger frem til slutten av 1970-tallet. Avdeling A tilbød lærerutdanninger for videregående skolenivå:

• Ettårig husstellærer fra 1909
• Toårig faglærer i husstell fra 1964, også godkjent for undervisning i grunnskolen
• Treårig faglærerutdanning i husstell/kost- og miljøfag fra 1976
• Treårig yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag, restaurant og matfag, salg, service og reiseliv fra 2000.

Stortinget godkjente opptak av 16 studenter per år fra 1909, men på grunn av stort samfunnsmessig behov og stor søknad ble det gitt tillatelse til å ta opp 32 studenter fra 1924 og 72 studenter fra 1965.

Opptakskravet i 1909 var folkeskole, minst fem måneder husstellskole, en attest som viste dyktighet i husstell og bestått opptaksprøve. I 1938 ble opptakskravene endret til realskoleeksamen eller toårig folkehøgskole, ettårig husstellskole og ett års praksis i hus. Fra 1988 var kravene fire år fra videregående skole: generell studiekompetanse og ettårig grunnkurs i husstellfag eller sosial -og helsefag.

Avdeling B tilbød halvårig og ettårig fagutdanning for grunnskolenivå, gjennom tiden titulert som utdanning av skolekjøkkenlærerinner, lærere i husstell, heimkunnskap og mat og helse. Avdelingen kunne ta opp 16 studenter med lærerskoleeksamen i 1909 og 32 fra 1948. Grunnskoler i Bærum ble brukt som praksisskoler. Tilbudet var virksomt fra 1909 til 1998.

Avdeling C besto av en praksisskole for lærerstudenter, som tilbød halvårig og ettårig husmorskole/fagskole i husstell i perioden fra 1909 til 1980-tallet. Praksisskolen var på videregående skolenivå, og hadde vanligvis 16 elevplasser.

Avdeling D tilbød videreutdanninger i husstell/heimkunnskap under hele virketiden.

Høsten 1908 startet et omfattende oppgraderingsarbeid av eiendommen, inkludert den spesielle hovedbygningen kalt «slottet»; en mursteinsbygning med tårn og spir tegnet av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer i 1850. Arkitekt Olaf Petrus Boye ledet arbeidet med å omforme 60 dekar hage, jord og skog, uthus, kjellere, lagerboder og bolighus til å bli en skole med spesialrom for praktisk og teoretisk undervisning og materialforvaltning for undervisning i allsidig husstell, storhusholdning (til 1960-tallet), matlaging, husdyrhold, metodikk, naturfag og barnepleie.

I løpet av første halvdel av 1920-tallet ble det bygget et spedbarnshjem, et småbruk med husdyr, samt et stort fireetasjes undervisnings- og internatbygg. Bygget fikk moderne spesialkjøkken i tråd med matfaglige og pedagogiske ideer, som bake- og slaktekjøkken, tekstilavdeling, kjemirom og enmanns- og gruppekjøkken, demonstrasjonskjøkken med amfi, lagerrom, lærerinneleiligheter og kontorer.

Skolens utadrettede virksomhet har påvirket norsk kost-, hygiene og husstell gjennom flere generasjoner; både gjennom lærebøker og gjennom etablering av forskningsmiljøer og organisasjoner.

Skolens tilhørighet til Landbruksdepartementet, et kontinuerlig ønske om å overflytte avdeling B til ordinær lærerutdanning, felles undervisning for avdeling A og B, og begrenset studentantall for avdeling B, førte til vedvarende misnøye blant skolekjøkkenlærerinnene i avdeling B.

Flytting av kostholds- og husøkonomi til Stabekk husstellærerhøgskole, som var underlagt lov om lærerutdanning, medførte utfordringer for alle tre parter. Samarbeidet ble enklere da universitets- og høyskoleloven trådte i kraft i 1996.

Stortingsvedtaket om reduksjon av antall høgskoler i 1991, førte til sammenslåing av høgskolene i Akershus. Administrasjonen ble lagt til Stabekk.

Stabekks faglærerutdanning i ernæring, helse og miljøfag ble underlagt høgskolens nye avdeling for yrkesfaglærerutdanning. Stabekks tradisjonelle oppmerksomhet mot fagutøvelse i hus og hjem, ble endret til fokus på utøvelse av tjenester innenfor helse-, omsorg- og oppvekst i privat og offentlig sektor.

Gjennom lærerutdanningsreformen L98 ble heimkunnskap/mat og helse et ordinært studietilbud i allmennlærerutdanningen. Studietilbudet ble samtidig vedtatt avviklet ved Stabekk.

• husstell
• husmor

• Møllen, Kari S. og Bergsli Oddhild (2002). Statens lærerskole i husstell – et historisk perspektiv i Tidsskrift for mat og helse i skolen
• Nossum, Inger Johanne (1999). Stabekk i våre hjerter. En 90-års kavalkade. Yrkeslitteratur as
• NOU 1975:36 (1975). Utdannelse m.v. av personale til storhusholdninger. Kirke- og undervisningsdepartementet
• St. Prp. nr. 69. (1908). Angaaende ordningen av husmorskoler og statens lærerindeskole i husstel. Landbruksdepartementet.
• Tenfjord, Jo (1959). I arbeid for Norges hjem: Statens lærerskole i husstell, Stabekk, 1909–1959. Landbruksdepartementet. Wittusen & Jensen AS
• Ulvestad, Inger Johanna (2006). Historien om husøkonomutdanningen og kostøkonomutdanningen: revidert utgave. Småskriftserien. Høgskolen i Akershus.