Sarah Waters

Waters sine historiske romanar frå Victoriatida har eit markert kjønnsperspektiv som presenterer og utforskar lesbisk kjærleik på ein nyansert måte. Slik har Waters påverka både mange lesarar og moderne kjønnsteori. I tillegg formidlar ho kunnskap om og innsikt i det viktorianske samfunnet, både når det gjeld livsvilkår generelt og kvinners livsvilkår spesielt.

Intertekstuelt er Waters knytt til britiske forfattarar som Daniel Defoe, Jane Austen, Emily Brontë, Charlotte Brontë og Charles Dickens. Desse forfattarane har også inspirert henne; meir spesifikt er forteljemåten i Renkesmed inspirert av Wilkie Collins' The woman in white (1860).

Inspirasjonen frå doktorgraden er tydeleg allereie i debutromanen Smaken av fløyel (Tipping the Velvet, 1998), som er ein historisk roman med handling frå London på 1890-talet. Dei pikareske innslaga i plottet viser Waters' påverknad frå blant anna Charles Dickens og Daniel Defoe.

Romanen har ein tydeleg lesbisk tematikk knytt til hovudpersonen Nans utvikling og identitet. Miljøskildringa av det sterkt klassedelte viktorianske London er kunnskapsrik og nyansert, og personkarakteriseringa engasjerer lesaren gjennom eit variert og frodig språk. Smaken av fløyel vart raskt populær, og The Library Journal kåra boka til ein av dei beste britiske romanane i 1998.

Berre eitt år seinare ga Waters ut sin andre historiske roman, Sjelesøstre (Affinity, Handlinga er også her lagt til London i Victoriatida, eit par tiår tidlegare enn i Smaken av fløyel. Eit karakteristisk trekk ved Sjelesøstre er Waters' bruk av ein variant av epistelromanen: Forteljinga vekslar mellom ein serie dagboksnotatar som begge hovudpersonane skriv.

Den eine hovudpersonen er Margaret Prior, ei ung overklassekvinne som i eit forsøk på å overvinne sjukdom og depresjon tar til å besøkje kvinneavdelinga i Millbank-fengselet i London. I dette berykta fengselet, som blei avvikla rundt 1900, blir ho fascinert av ein av dei innsette, spiritualisten Selina Dawes. Dagbøkene som Margaret og Selina skriv, framstiller kjærleiksforholdet deira frå to ulike og supplerande perspektiv. Gjennom dagboksnotatane formidlar romanen i tillegg kunnskap om og kritikk av det viktorianske samfunnet, ikkje minst dei elendige soningsforholda i Millbank-fengselet. Romanen mottok både «Stonewall Book Award» og «Somerset Maugham Award».

Begge dei to første romanane har tilknytingspunkt til Renkesmed (Fingersmith, 2002). I denne romanen utspelar òg handlinga seg i Victoriatida, og også her gir Waters eit nyansert bilde av både dei fiktive personane og London på 1800-talet.

I romanen har «Gentleman» Rivers ein utspekulert plan om å forføre ei rik kvinne, Maud Lilly, og skaffe seg tilgang til den store arven hennar. Han får hjelp av Sue Trinder, ei foreldrelaus jente som veks opp i ein fattig familie som livnærer seg av tjuveri. Sue, som er førstepersonsforteljar i del 1, er sjølvstendig, intelligent og sensitiv person, og ho går med på planen for å kunne hjelpe familien som har adoptert henne, og dessutan for å bli rik sjølv. Det oppstår komplikasjonar når Sue flytter inn i det store, gotisk inspirerte huset til Maud og blir kjend med henne. Dei to vert tiltrekte av kvarandre både fysisk og på andre måtar, og forholdet deira får uante konskevensar for utviklinga av historia.

I del 2 overtar Maud som førstepersonsforteljar. Ho fortel at «Gentleman» har oppsøkt henne og involvert henne i ein plan som vil hjelpe henne, men skade Sue. Plottet blir ytterlegare komplisert ved at Maud forelskar seg i Sue. I del 3 fortel Sue igjen frå sitt perspektiv. Både Sue og Maud er effektive narrative instrument for Waters i utforminga av ei spennande forteljing med erotiske, pornografiske og valdelege innslag. Romanen handlar likevel ikkje berre om erotikk og lesbisk kjærleik; den dramatiserer også den utsette og underordna posisjonen Sue og Maud har i det kvinneundertrykkjande viktorianske samfunnet.

Waters seinare romanar inkluderer Nattevakten (The Night Watch, 2006), Den lille fremmede (The Little Stranger, 2009) og Gjestene (The Paying Guests, 2014). Medan Nattevakten og Den lille fremmede har handling frå England på 1940-talet, skildrar Gjestene dei sosiale og økonomiske konsekvensane av første verdskrigen slik romanpersonane opplever dei i London på 1920-talet.

Ei rekke av Waters' romaner er adapterte til TV og film. Smaken av fløyel, Renkesmed og Nattevakten blei adapterte av BBC i 2002, 2005 og 2011, og adaptert av ITV i 2008. I 2016 laga Park Chan-wook filmen Handmaiden, som er basert på Renkesmed, men der historia er flytta til Korea under den japanske okkupasjonen på 1930-talet. I 2018 blei det laga ein filmadaptasjon av Den lille fremmede, og i 2015 kom ein teaterversjon av Smaken av fløyel.

• Tipping the Velvet (1998). Smaken av fløyel. Omsett av Kari Lyngstad. Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2004.
• Affinity (1999). Sjelesøstre.Omsett av Linn Øvreås. Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2002.
• Fingersmith (2002). Renkesmed. Omsett av Linn Øvreås. Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2003.
• The Night Watch (2006). Nattevakten. Omsett av Linn Øvreås. Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2007.
• The Little Stranger (2009). Den lille fremmede. Omsett av Preben Jordal. Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016.
• The Paying Guests (2014). Gjestene. Omsett av Hilde Lyng. Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016.

• Storbritannias litteratur

• Acheson, James (2017). The contemporary British novel since 2000. Cambridge EBA ebooks Complete Collection.
• Kelly, Alice M. (2020). "'Swallow up me': hosts, guests and queer hospitality in Sarah Waters' Affinity, Fingersmith, and Fingersmith fan fiction". European Journal of English Studies 24,3, s. 229-240.
• Kokhan, Olga N. (2022). "Sarah Waters and Victorian Canon". Practices & Interpretations 7,3, s. 185-202.
• Neves, Júlia Braga (2022). Berlin: Walter de Gruyter.
• Naoise, Murphy (2021). "Queering history with Sarah Waters: Tipping the Velvet, lesbian erotic reading and the queer historical novel".