Salomos salmer

Salomos salmer er tilskrevet Kong Salomo. Grunnen til dette bygger på referansen til «sønnen til David» i Salomos salmer 17. I tillegg er det likhet mellom innholdet i Salomos salmer og Salme 72 i Det gamle testamentet/Den hebraiske bibelen som er tilskrevet Salomo. Salmene ble trolig skrevet på hebraisk av forskjellige forfattere og samlet til et liturgisk verk av en gruppe jøder som gjorde opprør mot det jødiske lederskapet i tempelet i Jerusalem i det første århundret fvt.

Salomos salmer har bare overlevd i greske og syriske oversettelser i Septuaginta og Peshitta. Salmene er ikke en del av noen kristne bibelske kanoner, men de er refererte til av jødiske og kristne forfattere i løpet av de første århundrene evt. Boka var lenge bortglemt før de ble gjenoppdaget på 1500-tallet og publisert på gresk på 1600-tallet av Juan Luis de la Cera. I dag er Salomos salmer en del av de moderne utgavene av Septuaginta.

Salomos salmer gir innsikt i jødisk teologi, liturgi og historie under det hellenistiske styret og overgangen til romersk kontroll over området i løpet av det første århundret fvt. Boka er en samling av hymner, klagesanger, takkesalmer og poetiske instruksjoner som ble brukt i en liturgisk sammenheng av en gruppe jøder. Salmene tar opp spørsmålet om Guds rettferdighet og forholdet mellom det onde og det gode. Flere av salmene viser til uenighet om hvordan man skulle følge halakha (den jødiske religiøse loven) mellom gruppen som brukte Salomos salmer liturgisk og de jødiske prestene som styrte Tempelet. Salmene gir også et innblikk i en jødisk forventning om Messias i et før-kristent perspektiv ved at de to siste salmene skildrer Messiaskongens overveldende fremtreden.

• Det gamle testamentet
• Tanakh
• Den hebraiske bibelen
• kristendom
• jødedom