Ragna Thiis Stang

Sammen med Leif Østby skrev Ragna Thiis Stang bindet Verdens kunsthistorie i De tusen hjems bibliotek, og senere ble hun en bærende kraft i Aschehougs Verdens kunsthistorie, hvor hun skrev bind 4 (om 1600- og 1700-tallet) og store deler av bind 3 (om italiensk renessanse). Sammen med sin mann ga hun også ut populærvitenskapelige skrifter om kunst og kultur.

I Vigeland-museet, som var opprettet i kunstnerens tidligere atelier og bolig, stod Ragna Thiis Stang for en museal opprydding i Vigelands etterlatenskaper; hun katalogiserte, ordnet hans dagbøker og notater, sørget for utstillinger – og publiserte. I 1949 kom 25 nordmenn sett av Gustav Vigeland, fulgt av et utvalg av kunstnerens brev. I 1965 kom den brede biografien Gustav Vigeland og året etter Skulpturparken på Frogner. Alle disse arbeidene er preget av hennes kunstneriske innlevelse kombinert med forskerens nøkternhet.

På 1950-tallet fordypet Ragna Thiis Stang seg, sammen med sin mann, i den italienske renessansen. Etter studiereiser til Italia i 1951–1952, 1953 og 1957–1958 utkom første bind av det stort anlagte verk Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, med tittelen Kunstens vilkår i borgerrepublikken (1956), som hennes mann skrev og tok doktorgraden på.

Tre år senere kom andre bind av deres felles verk, Ragna Thiis Stangs doktorgradsarbeid De store billedhuggere og borgerrepublikken. Her behandler hun detaljert den samme periode med vekt på skulptører som Nanno di Banco, Ghiberti og ikke minst Donatello. Dokumentasjonen og den ledige fremstillingen hennes er positive trekk, men stramhet og struktur kan i blant savnes. Beklageligvis er det ikke resymé på internasjonalt språk i dette stort anlagte verk om et sentralt europeisk forskningstema. Man kan si at de to forfattere på et vis havnet i et vakuum mellom den etablerte førkrigsgenerasjon og den fremadstormende, kritiske yngre generasjon av italiafarere.

For å kunne realisere sitt ønske om å utgi et større verk om Edvard Munch søkte hun 1971 avskjed som direktør. Sikkerlig har også Revold-saken og tyveriene fra samlingene vært en belastning og en medvirkende årsak. Hun fortsatte imidlertid sitt vitenskapelige arbeid ved museet, og resultatet ble Edvard Munch. Mennesket og kunstneren (1977), et standardverk som ble oversatt til flere språk.