Faktaboks

Per-Nemti

Også kjent som Per-Nemty, Niut-bik («Falkens by»), Per-Hor-nubt («Den gylne Horus' hus») eller Atfet.

Per-Nemti («Guden Nemtis hus») var en by i Det gamle Egypt. Byen var hovedstad i den 12. nomen (distrikt) i Øvre Egypt, kalt Dju-ef. Nomen lå på østbredden av Nilen, like overfor Asyut, en region som hovedsaklig består av rike jordbruksområder. Per-Nemti er ikke lokalisert med sikkerhet, men lå sannsynligvis ved én av de moderne landsbyene et-Atawla og Abnub. Byen er best kjent gjennom nekropolisen ved Deir el-Gebrawi, hvor de lokale guvernørene ble begravet.

Per-Nemti er i liten grad utforsket arkeologisk, men noen få steinblokker med inskripsjoner fra det midtre riket (1980–1760 fvt.) kan være rester av et tempel. Under romersk tid lå landsbyen Hierakon («Falkebyen») med en tilhørende militærforlegning i området.

Byen gikk også under navnene Niut-bik («Falkens by»), Per-Hor-nubt («Den gylne Horus' hus») og Atfet.

Nekropolis ved Deir el-Gebrawi

Bilde av guvernøren Ibi (eller Djau) fra en grav i Deir el-Gebrawi.

Per-Nemtis nekropolis består av bortimot 200 graver i ørkenklippene øst for byen, ved den moderne landsbyen Deir el-Gebrawi. Gravene domineres av guvernørenes dekorerte klippegraver fra slutten av det gamle riket (ca. 2590–2118 fvt.). Mest kjent er graven til Ibi, som var guvernør under det 6. dynastiet (ca. 2250 fvt.). Dekorasjonen består i hovedsak av scener fra dagliglivet; håndverk, fiske, jordbruk, dans og festligheter. Omtrent 1600 år senere reproduserte fyrsten Ibi scener fra graven til sin navnebror i sin egen grav i Teben.

Lite er kjent om Per-Nemtis historie, men inskripsjoner i gravene gir et innblikk i sosiale og politiske forhold under det 6. dynastiet. Med Ibi startet et lokalt fyrstedynasti som var nært forbund med hoffet. Ibis far var den innflytelsesrike vesiren Djau fra Abydos, hvis to søstre ble dronninger av kong Pepi I. Fra og med Ibi viser titlene til de lokale guvernørene at flere av dem også var guvernører over den 8. nomen i Øvre Egypt, hvor Abydos var en viktig by. Ibi og flere etter ham fungerte også som regenter over hele Øvre Egypt.

I selvbiografiske inskripsjoner i gravene fremmer guvernørene et godt ettermæle, og gir idealiserte skildringer av en elite som er elsket av konge, familie og folk. I Djaus biografi forteller Djau at han er gravlagt i samme grav som sin far, ikke fordi han manglet midler til en egen, men fordi han ønsket å se sin far hver dag. Mest bemerkelsesverdig er imidlertid biografien til Henqu, som forteller om hvordan han arbeidet for sosial rettferdighet for undertrykte og fattige.

Religion

Per-Nemti var et kultsted for Horus, særlig manifestert som Den gylne Horus og Nemti. Også Hathor ble dyrket i Per-Nemti, men under navnet Matit som tok skikkelse som løve. Hun ble også identifisert med Isis.

Gull var tilsynelatende tabu i byen, og flere myter kan forklare hvorfor det var slik. En myte forteller at Horus gjemte seg i Per-Nemti og ble beskyttet av Hathor etter at han hadde blitt skadet i kampene med Seth. En annen myte, nedtegnet i den såkalte papyrus Jumilhac, forteller derimot hvordan Nemti kapper hodet av Hathor. Til straff bestemmer gudenes forsamling at Nemti skal flås. Han mister da sin gylne hud. Nemti blir bandasjert, helbredet og født på ny av Isis, og blir dermed identifisert med Horusbarnet. I en eldre myte, «Striden mellom Horus og Seth», tar Nemti imot en gullring som bestikkelse. Når Nemti straffes av gudenes forsamling, sverger han at gull skal være en vederstyggelighet i hans by.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Davies, N. de G. (1902), The rock tombs of Deir el Gebrawi. Vol. 1 og 2. London, Egypt Exploration Society. (tilgjengelig online)
  • Garcia, J. C. M. (2012), "Deir el-Gabrawi", UCLA Encyclopedia of Egyptology. (tilgjengelig online)
  • Steiner, P. (2013), "Striden mellom Horus og Seth", i Det gamle Egypt: myter og rituelle skrifter, De norske bokklubbene, Oslo, s. 337-367.
  • Strudwick, N., (2005), Texts from the Pyramid Age, Atlanta. Med oversettelser av selvbiografiske inskripsjoner på s. 363-8.
  • Vandier, J. (1961), Le Papyrus Jumilhac. Paris.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg