Nydalens Compagnie

Etter at Storbritannia i 1843 opphevet forbudet mot å eksportere maskiner, reiste mange norske gründere til England for å knytte kontakter og undersøke mulighetene for å starte industrivirksomhet i Norge. Tekstilindustrien ble blant de første næringene som utviklet seg. Dette skyldtes både tilgangen på britiske maskiner og norsk tollpolitikk: Det var høy toll på ferdig garn og tekstiler, men lav toll på råbomull. Dermed ble det lønnsomt å importere bomull og spinne og veve i norske fabrikker.

I 1845 dro Adam Hiorth og Knud Graah, to Oslo-gründere, til England for å lære mer om tekstilproduksjon. Etter at de kom hjem, startet Graah en fabrikk ved Vøyenfallene på Sagene, mens Hiorth etablerte seg i Nydalen. Sammen med Hans Gulbranson, Oluf N. Roll og Ole Gjerdrum kjøpte han opp sagbruket og mølla som lå ved Akerselva, og etablerte Nydalens Bomuldsspinderi i 1845. Spinneriet sto ferdig og kom i drift to år senere.

Ledelsen var i oppstarten delt mellom Hiorth og Hans Gulbranson. Hiorth var fabrikkbestyrer og hadde ansvar for drift, produksjon og det tekniske, mens Gulbranson tok seg av økonomien av var styrets leder. Anleggets arkitekt i perioden 1845–1867 var ingeniør Oluf Nicolai Roll.

I etableringsfasen ansatte bedriften fagfolk fra England for å bygge opp virksomheten. De installerte maskiner og lærte opp norske arbeidere, og mange ble værende i Nydalen som en del av den tekniske staben. En sentral person i utviklingen var Hargreaves Jameson, som bosatte seg på Gullhaug i Nydalen med familien. Familien var tilknyttet virksomheten gjennom flere generasjoner.

Garnet fra spinneriet solgte godt, og etter hvert ble virksomheten utvidet med egne avdelinger for karderi, blekeri, fargeri, renseri, veveri og tøytrykkeri.

I 1867 ble virksomheten omdannet til aksjeselskap og fikk navnet Nydalens Compagnie, tjue år etter at spinneriet kom i drift. Grunnleggeren Adam Hiorth døde få år senere, i 1871. I 1867 ble også fargeriet oppført, med et karakteristisk tårn der det fargede garnet kunne henges til tørk i rotasjon. Det var den eneste avdelingen i fabrikken der det jobbet bare menn, siden det var menn som sto for fargingen av garnet som kvinnene brukte i spinning og veving. Fargeriet ble utvidet i gammel stil i 1935 og 1944. I 1926 ble det også oppført en ny fargeribygning.

Allerede fra 1860-årene hadde neste generasjon tatt over ledelsen. Otto Gjerdrum, sønn av medgründer Ole Gjerdrum, var fabrikkbestyrer, mens forretningsmannen Peter Petersen fungerte som disponent og senere styreleder.

Også på den tekniske siden gikk ansvaret videre i familien. Hargreaves Jamesons eldste sønn, Joseph Jameson (født 1845), overtok som teknisk leder og hadde stillingen til 1914. Hans yngre bror, John Jameson, deltok også i driften og er i folketellingen fra 1900 oppført som spinnerimester.

Under ny ledelse og nytt navn ble virksomheten utviklet til Norges største tekstilbedrift. Fabrikkanleggene i Nydalen ble gradvis utvidet og modernisert, og rundt 1900 hadde selskapet over 1000 ansatte.

Etter at Peter Petersen døde i 1896 fikk selskapet fikk etter hvert nye eiere. I 1911 kjøpte Magnus Blikstad aksjemajoriteten i Nydalens Compagnie. Blikstad var opprinnelig fra Trondheim, men hadde drevet trelasthandel i Spania før han slo seg ned i Oslo, hvor han investerte i flere industribedrifter, blant annet Christiania Seildugsfabrik, der han ble hovedaksjonær og styreleder i 1904. I 1914 ble sønnen Eduardo Blikstad (1888–1967) ansatt som disponent i Nydalens Compagnie og fungerte som fabrikkbestyrer fra 1915 til 1944. Selskapet ble børsnotert i 1942.

På 1950-tallet ble produksjonen i Nydalen gradvis trappet ned. Økt konkurranse fra utenlandske produsenter og fallende priser førte til krav om modernisering og høyere produktivitet. Flere av tekstilbedriftene ved Akerselva, inkludert Nydalens Compagnie, valgte å slå seg sammen og flytte produksjonen til en ny, moderne fabrikk på Frysja under navnet Tefas.

Heller ikke Tefas klarte å møte den økende konkurransen utover på 1950-tallet, og i 1957 ble fabrikken nedlagt. Deler av spinneriet i Nydalen ble likevel drevet videre på leiebasis frem til 1963.

Nydalens Compagnie ble deretter videreført som et rent eiendomsselskap. I 1990 ble området gjenåpnet av statsminister Jan P. Syse under navnet Nydalen Park, med nye kontorbygg og en omfattende rehabilitering og bevaring av de eldste industribyggene tegnet av Roll og Holtermann.

I 1996 ble området solgt til selskapet Avantor, eid av Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelstens selskap RGI. Avantor ble med det eiere av så godt som hele Nydalen. Det tilstøtende industriområdet etter Christiania Spigerverk hadde Røkke og Gjelsten kjøpt av Elkem i 1992.

I 2003 ble Avantor solgt til rederfamilien Rasmussen. Avantor har utviklet området til Nydalsbyen med en rekke gjenbrukte og nye eiendommer. Flere av de tidligere fabrikkbygningene i Nydalen er fortsatt bevart og huser i dag ulike næringer og virksomheter. Nydalens Compagnie-bygningene er blant annet konvertert til studentboliger.

• Norsk industrihistorie
• tekstil
• Nydalen

• Grieg, Sigurd (1948–1950). Norsk tekstil 1–2, Tanum