Nycomed

Farmasøyt Morten Nyegaard etablerte i 1874 et agentur for apotekervarer i Oslo. I 1890 grunnla han sammen med Theodor Haslund firmaet Nyegaard & Co. Nyegaard trakk seg ut av selskapet i 1901. Haslund var deretter medeier sammen med Emil Steen, som i 1913 ble eneeier av selskapet.

Virksomheten gikk over fra å være grossist til produksjonsbedrift i perioden 1911–1913. Bakgrunnen var blant annet økt import av ferdigpakkede og bulk-importerte tabletter, og et ønske om å etablere norsk legemiddelproduksjon. I første omgang satset selskapet på å kopiere utenlandske suksesser for å sikre et økonomisk grunnlag for videre satsing.

På begynnelsen av 1900-tallet ble tabletter – maskinelt fremstilte piller med høy doseringssikkerhet – stadig mer etterspurt. Et viktig gjennombrudd for Nyegaard & Co. kom med en lisens på acetylsalisylsyre fra Bayer, som dannet grunnlaget for tabletten og varemerket Globoid. Produktet ble lansert i 1914 og skulle bli et av de mest kjente legemidlene i Norge.

Gjennom effektiv markedsføring og sterk merkevarebygging ble Globoid et folkelig og utbredt legemiddel. I 1939 ble det solgt 60 millioner tabletter i Norge, og i rekordåret 1957 hele 145 millioner. På 1990-tallet falt salget betydelig som følge av overgangen til nyere produkter.

Suksessen med Globoid og andre legemidler la grunnlaget for at Nyegaard utviklet seg til en stor industribedrift. Virksomheten fikk behov for egne produksjonslokaler, og etter flere år i leide fabrikklokaler på Tøyen ble et ferdig råbygg på Sandaker i Oslo kjøpt i 1940. Bygget var opprinnelig oppført som verkstedsbygning, men ble raskt ombygd til farmasøytisk produksjon. Innflyttingen fant sted i desember 1940, og adressen fikk selskapet senere endret til Nycoveien 2.

I 1925 begynte Nyco med egen forskning. I 1930-årene drev selskapet intens forskning på leveren og oppdaget et stoff som motvirket blodsykdommen pernisiøs anemi. I 1939 klarte forskerne å isolere det inntil da ukjente stoffet. Forskerne hos Nyco ble imidlertid forbigått av Glaxo i England, som først publiserte isoleringen av vitamin B₁₂. At Nyco ikke nådde frem først, skyldtes trolig uheldige omstendigheter knyttet til krigsutbruddet og den tyske okkupasjonen 1940–1945.

På 1950-tallet startet Nyco utviklingen av egne røntgenkontrastmidler – legemidler som sprøytes inn i kroppen for å gjøre organer synlige ved bildediagnostikk. Det første midlet, metrizoat, ble markedsført som Isopaque og registrert i Norge i 1961. Dette ble etterfulgt av Amipaque (metrizamid) i 1974, Omnipaque (iohexol) i 1982 og Visipaque (iodixanol) i 1988. Omnipaque ble en verdenssuksess for selskapet. Nycomed utviklet også kontrastmidler til bruk ved MR-undersøkelse og ultralydundersøkelser. Sentrale personer i dette arbeidet var Hugo Holtermann, forskningssjef 1964–1976, og svenske Torsten Almén.

Økt produksjon førte til behov for større lokaler, og Nyco utvidet etter hvert virksomheten med flere produksjonsanlegg i Norge. I 1956 kjøpte selskapet Alfred Andersens fabrikk i Storgata i Lillestrøm, hvor det allerede i flere år hadde vært leid lokaler til produksjon av Globoid. Anlegget var i drift fram til midten av 1980-tallet, da produksjonen ble samlet i færre fabrikker.

I 1981 ble Nyco kjøpt opp av industrikonsernet Norgas, som i 1986 (under navnet Actinor) ble innlemmet i Hafslund. Samtidig endret Nyco navn til Nycomed og Hafslund-konsernet til Hafslund Nycomed. Selskapet ble Norges største farmasiselskap med datterselskaper i flere europeiske land og stor eksport.

I 1990 ble virksomheten delt i to enheter: Nycomed Imaging, som spesialiserte seg på bildediagnostikk og kontrastmidler, og Nycomed Pharma, som videreførte legemiddelproduksjonen. I 1996 solgte Hafslund begge enhetene.

• legemidler
• tablett
• General Electric
• Takeda

• Amdam, Rolv Petter & Knut Sogner: Rik på kontraster: Nyegaard & Co – en norsk farmasøytisk industribedrift 1874-1985, 1994, isbn 82-417-0404-6