Nicolai Rygg var en norsk økonom som var direktør for Statistisk sentralbyrå fra 1913 til 1920 og sentralbanksjef i Norges Bank fra 1920 til 1946. Dette var en periode hvor pengepolitikken hadde store konsekvenser for den økonomiske utviklingen i Norge. Rygg var en av de ivrigste forkjemperne for paripolitikken i 1920-årene.
Nicolai Rygg
Faktaboks
Nicolai Rygg
Nicolai Theodorius Nilssen Rygg
- Født
- 29. februar 1872, Stavanger
- Død
- 27. september 1957, Oslo
- Virke
- Jurist, statistiker og økonom
- Familie
-
Foreldre: Skomakermester Ole Nilssen Rygg (1842–1908) og Ane Severine Larsdatter (1841–1913).
Gift 1910 med Agnes Isidore Margrethe Sibbern Møller (6.6.1872–22.8.1963), datter av distriktslege William Møller (1822–1888) og Sanne Augusta Sibbern (1838–1933).
Bror av Andreas Nilsen Rygg (1868–1951).
Nicolai Theodorius Nilssen Rygg, rundt 1905-1910.
Av
ukjent person / Oslo Museum .
Lisens:
CC BY SA 4.0
Bakgrunn og utdanning
Rygg vokste opp i nokså rommelige kår i Stavanger. Han tok examen artium i 1889, og studier i Kristiania (nå Oslo) førte frem til juridisk embetseksamen i 1894. Etter et par år som edsvoren fullmektig ved Vesterålen sorenskriveri studerte han økonomi i 1896–1897 ved universitetene i Göttingen og Genève. Rygg ble ansatt i Statistisk sentralbyrå (SSB) i 1898. 1904–1905 studerte han sosialstatistikk og sosiale spørsmål i USA. Fra 1907 var han universitetsstipendiat i tillegg til at han hadde sekretærstilling i byrået.
Direktør i SSB
I 1910 ble Rygg utnevnt til professor i statsøkonomi og statistikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet (nå UiO), og i 1913 etterfulgte han Anders Nicolai Kiær som direktør i SSB.
Som direktør var Rygg spesielt opptatt av sosiale konsekvenser og de fattige. Den første verdenskrig gjorde imidlertid at Rygg måtte skrinlegge mange planer og visjoner for SSBs videre utvikling. Ettervirkningene av krigen skulle likevel gi ham nok av utfordringer som sjefdirektør i Norges Bank.
I 1920 gikk Rygg av som direktør for SSB for å bli sentralbanksjef. Gunnar Jahn tok da over for Rygg i SSB, noe han også seinere gjorde i 1946 da han ble ny sentralbanksjef etter Rygg.
Sentralbanksjef
Nicolai Rygg var sentralbanksjef fra 1920 til 1946. Her er Norges Banks hovedkontor fra 1906 på Bankplassen.
Rygg tiltrådte som Norges Banks øverste leder 1. november 1920, like etter et stort konjunkturomslag i økonomien. Den sterke inflasjonen under krigen og etterkrigsboomen var blitt avløst av sviktende etterspørsel og prisfall. Symptomene på krise i norsk økonomi var allerede mange og sterke.
Før tiltredelsen hadde Rygg selv fremmet forslag til nye regler for sentralbankens seddelutstedelsesrett – regler som ble lov kort etter hans tiltreden, og som tydelig viste at han ville føre en innstrammende pengepolitikk. Det langsiktige målet var å føre kronen tilbake til førkrigsverdien, noe som innebar deflasjon. Hensikten var å gjeninnføre gullstandarden til den verdien av kroner i gull som de hadde hatt før krigen.
- Les mer om gullstandard
Kritikk mot paripolitikken
En stram pengepolitikk viste seg umulig å gjennomføre på grunn av krisen i begynnelsen av 1920-årene. Mange banker, også noen av de største, kom i vansker, og et sammenbrudd i det finansielle systemet kunne få alvorlige følger. Rygg og Norges Bank måtte sørge for at det vaklende kredittsystemet ikke kollapset. Sentralbanken ble nødt til å støtte en rekke banker for å hindre sammenbrudd. Men for Rygg var dette bare et situasjonsbestemt avvik fra den rette kursen. Han holdt fast ved målet om pari kurs, altså å føre kronen tilbake til den gamle verdien.
For Rygg var dette det eneste rette å gjøre, ut fra både økonomiske og moralske hensyn. Bare slik kunne man oppnå et sunt grunnlag for fremtidig vekst og utvikling, mente han, og derfor måtte bedrifter og enkeltpersoner være villige til forsake noe på kort sikt. I lys av bankkrise, konkursras og stigende ledighet ble kritikken mot Ryggs linje fra økonomene ved universitetet tydeligere, særlig da kronen for alvor begynte å stige i verdi fra 1925. Motstanden mot paripolitikken var også voksende i Arbeiderpartiet og Bondepartiet.
Rygg sto imidlertid fast. Han sa opp avtalen med Finansdepartementet i september 1926, stoppet støttekjøpene og jevnet dermed veien videre for kronestigning. Målet ble nådd 1. mai 1928, da Stortinget besluttet gullfesting av kronen til gammel paritet.
Målet var nådd, men det hadde kostet. Lønnsomhetssvikt, økt gjeldstrykk, svekket konkurranseevne for norske eksportnæringer og konkurranseutsatte hjemmenæringer førte til bedriftsdød og økt ledighet. Krisen forplantet seg til kommunene og til staten. Arbeiderne kjempet innbitt mot lavere lønninger. Kronestigningen bidro derfor til konflikter i arbeidslivet.
- Les mer om paripolitikk
Fastkurspolitikk og politisk uavhengighet
Rygg hadde en meget sterk stilling som sentralbanksjef og forsvarte sentralbankens selvstendige rolle i utformingen av valuta- og pengepolitikken. Han hadde støtte fra en del politiske tungvektere med Johan Ludwig Mowinckel i spissen, og hans kritikere hadde ikke nødvendig samhold og besluttsomhet til å skade Ryggs lederskap.
Gullstandarden til kronen skulle ikke få lang varighet. Høsten 1931 ble gullinnløsningen igjen suspendert. Det skjedde kort etter at Storbritannia hadde gått fra gullstandarden og devaluert pundet. Rygg fulgte Storbritannia, som var Norges desidert viktigste handelspartner, og Norge fikk en «sterlingkrone» med fastkurs til pund sterling etter en nedskrivning på snaue 10 prosent. Rygg avviste kategorisk alle krav fra Arbeiderpartiet og Bondepartiet om ytterligere nedskrivning og alle forsøkene deres på å begrense sentralbanksjefens uavhengighet. En ekspansjonistisk politikk for å stimulere vekst i næringslivet var ikke Ryggs linje. Fastkurspolitikken vis-à-vis pundet ville ifølge Rygg best sikre stabilitet og vekst.
I mellomkrigstiden hadde Rygg slått tilbake alle forsøk på å innsnevre Norges Banks uavhengighet i utformingen av pengepolitikken, men handlingsrommet ble innsnevret i okkupasjonstiden. Rygg valgte å bli på sin post – også etter fylte 70 år – og kunne i kraft av sin autoritet holde noenlunde kontroll over det norske pengesystemet, men ikke hindre at okkupantene finansierte en stor del av okkupasjonskostnadene over sin konto i sentralbanken.
Næringspolitikk
I tillegg til pengepolitikken hadde Rygg som sentralbanksjef en aktiv rolle i næringspolitikken i mellomkrigstiden. Han bidro til regulering og organisering. Han arbeidet blant annet for å styrke skipsbyggingsindustrien og å organisere og regulere hermetikkindustrien. Men det var innenfor bankvesenet Rygg gjorde sin største innsats. Han grep inn vinteren 1931–1932 for å forhindre et banksammenbrudd ved at Norges Bank sammen med Stortinget og regjeringen Kolstad garanterte for likviditeten til Bergens Privatbank og Den norske Creditbank. Disse og andre bankers avhengighet av Norges Banks støtte ga sentralbanksjefen stor makt også som næringspolitiker.
Siste leveår
Rygg tok avskjed 1. januar 1946, og med det var det slutt på sentralbankens selvstendige og uavhengige rolle vis-à-vis de politiske myndighetene de neste fire tiårene.
Som pensjonist vendte Rygg tilbake til sitt økonomisk-historiske forfatterskap. 1954 kom annen del av boken Norges Banks historie, men allerede i 1950 hadde han gitt ut Norges Bank i mellomkrigstiden, som fortsatt i dag regnes som et viktig kildeskrift til mellomkrigstidens økonomiske historie.
Ettermæle
Paripolitikken i 1920-årene har i ettertiden for det meste blitt ansett som feilslått politikk. Rygg sine argumenter om at en gjenreisning av kroneverdien var nødvendig for nasjonens internasjonale anseelse, kredittverdighet og for folkets moral er blitt kraftig kritisert. Norges Banks pengepolitiske kurs i 1930-årene er derimot blitt vurdert mer positivt.
Annet arbeid
Ryggs virke som sentralbanksjef i en turbulent periode i norsk økonomi har gjort at hans innsats som statistiker i SSB har fått mindre oppmerksomhet. Han var hele livet genuint sosialt interessert, og som sosialstatistiker løftet han på mange måter arven fra Eilert Sundt. Rygg fikk fra starten av en nokså fri stilling i byrået.
Rygg forfattet eller bidro til flere publikasjoner som sekretær i SSB:
- Arbeids- og lønningsforhold for syersker i Kristiania [...], 1906
- Om børn, fødte udenfor ægteskab, 1907
- Skatternes fordeling efter indtægt og forsørgelsesbyrde, 1909
- Undersøgelser angaaende fattigbyrder, 1909
- Undersøgelser angaaende drikfældigheten og dens sociale følger i Norge, 1910
Rygg var initiativtaker til å opprette Norsk Forening for Socialt Arbeide og var formann 1909–1915. Foreningen rettet søkelyset mot skjevheter i det norske samfunnet og arbeidet for å få til internasjonale konvensjoner som kunne motvirke at sosiale reformer førte til konkurransevridning. Den initierte hjemmearbeidsutstillingen i 1911, som ledet til en offentlig kommisjon med Rygg som formann. Resultatet ble lovregulering av de hjemmearbeidendes lønninger.
Rygg holdt en lang rekke foredrag i ulike fora og ga ut mange artikler i tidsskrifter og dagspresse. Den norske Creditbank (1907), som han utga til bankens 50-årsjubileum med Ebbe Hertzberg som medforfatter, innledet hans omfattende økonomisk-historiske forfatterskap. Norges Banks historie for perioden 1816–1850 er preget av Ryggs innsikt i landets næringsliv. Som professor i statsøkonomi og statistikk hadde han næringspolitikk og næringsutvikling som kjernetemaer i forelesningene sine.
Rygg var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi). Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1925 og var innehaver av storkors av den svenske Nordstjärneorden og Finlands Vita Ros og kommandør av Dannebrogordenen, den svenske Vasaordenen, den islandske Falkeordenen og den egyptiske Nilordenen.
Les mer i Store norske leksikon
Kilder og litteratur
- Nordvik, H. W. (1933). «Nicolai Rygg – vitenskapsmann og sentralbanksjef», i Portretter fra norsk historie, Universitetsforlaget
- Sejersted, Francis (1973). Ideal, teori og virkelighet : Nicolai Rygg og pengepolitikken i 1920-årene, J.W. Cappelens Forlag
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.