Mildred Dresselhaus

Dresselhaus gjorde sentrale bidrag til forståelsen av karbonbaserte materialer og termoelektriske effekter. Forskningen hennes var i stor grad fokusert på grafitt og nanorør av karbon og anvendelser av disse. Dresselhaus gjorde blant annet magneto-optiske eksperimenter med lasere som førte til en bedre forståelse av den elektroniske båndstrukturen til grafitt.

Hennes arbeider la et viktig grunnlag for oppdagelsen av grafén, og ble etter hvert kjent som «Queen of carbon» på bakgrunn av sine bidrag til dette forskningsfeltet.

Mildred Dresselhaus ble født i Brooklyn, New York. Hun begynte tidlig å undervise elever med spesielle behov.

Mildred Dresselhaus studerte først ved Hunter College i New York og senere ved University of Cambridge i England gjennom et Fulbright-stipend. I 1958 tok hun doktorgraden ved University of Chicago og dro videre til Cornell University for en toårig postdoktorstilling.

Etter endt utdannelse og postdoktorstilling fikk Dresselhaus fast stilling på Lincoln Lab ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Hun jobbet ved MIT resten av sin karriere og ble i 1983 professor i fysikk. To år senere ble hun tildelt den prestisjetunge tittelen «Institute Professor» ved MIT.

Etter et kortvarig ekteskap med fysikeren Frederick Reif (1927–2019), giftet hun seg på nytt i 1958 med Gene Dresselhaus. Han ble også en kjent teoretisk fysiker og har fått oppkalt «Dresselhaus-effekten» etter seg. Mildred og Gene Dresselhaus fikk fire barn sammen.

Mildred Dresselhaus ble tildelt mer enn 20 priser for sitt arbeid. Listen under viser noen av de mest prestisjetunge:

• Presidential Medal of Freedom (2014)
• Enrico Fermi Award (2012)
• Kavliprisen i nanovitenskap (2012)
• Oliver E. Buckley Condensed Matter Prize, American Physical Society (2008)
• L'Oréal-UNESCO For Women in Science Award (2007)
• National Medal of Science (1990)

• karbon
• nanorør
• grafén
• materialfysikk