Marte Michelet – Store norske leksikon

Faktaboks

Marte Michelet

Marte Brekke Michelet

Født: 26. mai 1975, Oslo
Familie: Datter av litografen Toril Brekke og forfatteren Jon Michelet.

Marte Michelet

Av Astrid Snipsøyr /Gyldendal.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Marte Michelet er en norsk sakprosaforfatter, kommentator og journalist.

Hennes bok Den største forbrytelsen (2014) som beskriver jødeutryddelsen i Norge under andre verdenskrig. For den mottok hun Brageprisen for beste sakprosabok. Hennes neste bok Hva visste hjemmefronten? (2018), som også omhandler jødeutryddelsen i Norge, vakte stor oppmerksomhet og førte til en av de største norske historikerdebattene på mange år. For denne mottok hun Bokhandelens sakprosapris.

Marte Michelet er en effektiv og dramaturgisk bevisst forfatter som gjerne tar i bruk moralsk appellerende virkemidler, i tråd med kjente journalistiske fortellergrep. Hun er aktørorientert, også det er et mye brukt stilistisk virkemiddel innenfor moderne sakprosa, og hun går langt i å tolke andres intensjoner. Michelet går heller ikke av veien for å konkludere på bakgrunn av det som kan kalles indisierekker, for å plassere skyld og ansvar der det etter hennes mening hører hjemme.

Bakgrunn

Michelet var leder av Rød Ungdom i perioden 1996 til 1998. Hun var redaktør i radiokanalen RadiOrakel fra 2002 til 2003. Senere arbeidet hun i NRK som reporter, vaktsjef og programleder. Michelet var journalist og politisk kommentator for Dagbladet fra 2006 til 2014, fra 2009 som debatt- og kronikkansvarlig. Hun flyttet til Sverige i 2014.

Den største forbrytelsen

Snublesteiner til minne om fire medlemmer av familien Braude som mistet livet under jødeutryddelsen i Norge. Historien om familien er beskrevet i Michelets bok *Den største forbrytelsen*.

Snublesteiner

Jødisk Museum, Oslo.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I Den største forbrytelsen fra 2014 forteller Marte Michelet historien om det norske Holocaust, eksemplifisert ved skjebnen til ekteparet Benzel og Sara Braude og deres fire barn fra Grünerløkka i Oslo. Deres historie blir fortalt mot bakteppet av nazismens framvekst og de historiske forutsetningene for antisemittismen i Norge. Boken solgte i 30 000 eksemplarer og fikk gode kritikker. I VG ble boken anmeldt av Guri Hjeltnes, historiker og direktør for Holocaust-senteret. Hjeltnes ga boken terningkast seks og konkluderte med at Den største forbrytelsen var «årets viktigste sakprosabok», mens Marius Wulfsberg i Dagbladet kalte den «årets viktigste bok».

Den største forbrytelsen ble i 2014 tildelt med Brageprisen i kategorien sakprosa. I 2020 kom filmen Den største forbrytelsen basert på boken, regissert av Eirik Svensson.

Hva visste hjemmefronten?

Boken Hva visste hjemmefronten? ble lansert i 2018 og utløste stort engasjement og en omfattende offentlig debatt. Boken fikk både positive og mer kritiske anmeldelser. I tillegg førte boken til sterke reaksjoner både fra krigshistorikere og fra etterkommere etter avdøde motstandshelter.

Bakgrunnen var flere av påstandene Michelet fremsetter i boken. Blant annet skriver hun at at flere i Hjemmefrontens ledelse og andre fremtredende motstandsmenn, deriblant Gunnar Sønsteby, hadde informasjon om de planlagte deportasjonene av norske jøder høsten 1942. Ifølge Michelet valgte de å fortie denne informasjonen, med det resultat at jødene ikke ble advart tidsnok til å komme seg i sikkerhet. I alt 773 norske jøder ble sendt til de tyske dødsleirene.

Michelet angrep etablerte «sannheter» om den heroiske norske motstandskampen og det hun selv kaller «en selvbedragersk jubileumskultur». Hun rettet også implisitt kritikk mot det som tidligere har vært skrevet om det norske Holocaust, som hun mener har unnlatt å problematisere Hjemmefrontens angivelige manglende interesse for jødenes sak.

Debatten

Boken vekket både stor oppmerksomhet og en svært omfattende faglig debatt. Historikerne Bjarte Bruland, Mats Tangestuen og Elise B. Berggren utga boken Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste Hjemmefronten?' (2020). Forfatterne ville påvise systematiske feil i Michelets bok og hevdet at sentrale konklusjoner i liten grad var støttet av kildematerialet. Andre bøker i debatten var Historie og moral, Nazismen, jødene og hjemmefronten (2020), redigert av Øystein Sørensen og Kjetil Braut Simonsen; og Espen Søbyes Hva vet historikerne? (2021).

Michelet svarte sine kritikere i boken Tilsvar. Svar på motboken til Hva visste hjemmefronten? (2021). Her tok hun noe selvkritikk, spesielt om profittmotivet, samtidig som hun kommenterte og avviste mange av innvendingene.

Biografien om faren

I 2025 ga Marte Michelet ut biografien *Det har skjedd verre ting i utlandet* om faren Jon Michelet.

forside av bok

Av Oktober forlag.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Marte Michelets biografi om faren Jon Michelet kom i 2025. Mens den første biografien om Jon Michelet, skrevet av Mímir Kristjánsson i 2021, var lojal mot sitt emne, veksler Marte Michelets bok mellom å være konfronterende, kjærlig, og spørrende om hennes eget liv og motiver.

Tittelen Det har skjedd verre ting i utlandet er fra en replikk faren kom med i 2011. Etter at det ble kjent at hun hadde vært et av målene for terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 ble hun trøstet av faren; «Så rygger han litt, vi tørker hver vår tåre, og han sier, med hodet på skakke: – Ja, ja, det har skjedd verre ting i utlandet.»

Bokutgivelser

Den største forbrytelsen (Gyldendal 2014)
Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet (Gyldendal 2018)
Tilsvar. Svar på motboken til Hva visste hjemmefronten? (Gyldendal 2021)
Det har skjedd verre ting i utlandet. Scener fra et farskap. (Oktober 2025)

Utmerkelser

Bokhandelens sakprosapris for Hva visste hjemmefronten? (2018)
Klassekampens kulturpris, Neshornprisen (2018)
Brageprisen for Den største forbrytelsen (2014)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske sakprosaforfattere

Morten O. Haugen