Margaret Mitchell

Det er svært uvanlig at en forfatter blir så kjent og beundret ut fra én eneste bok. Mitchell var utvilsomt et fortellertalent, og hun skal ha skrevet alle mulige slags tekster før hun begynte på Tatt av vinden. Etterpå ble det knapt tid til å skrive.

Som underholdningsroman er Tatt av vinden både medrivende og godt fortalt, og den traff utvilsomt en nerve i depresjonsårene i USA. Men den gjorde også eventyrlig suksess i mange andre land, så noen elementer i beretningen om et samfunn som bryter sammen, og om kampen for å bringe videre noen av verdiene i en ny tid, er kanskje allmenngyldige.

Det er lett å skjønne at en lettfattelig og dramatisk fortelling om det gamle sørstatssamfunnet som ble «borte med vinden» fenget leserne. Her møtte de en levemåte og et samfunn som ikke lot seg opprettholde, men som man kunne drømme seg tilbake til. Mitchell hevdet at hun baserte seg på historiske fakta og hadde gjort grundige undersøkelser om det som hendte i og omkring Atlanta under borgerkrigen og i årene etterpå. Tatt av vinden er likevel ingen realistisk historisk roman.

Leseren møtet en ung, ivrig, kvinnelig hovedperson, Scarlett O'Hara, som gjennom mange forelskelser, flere ekteskap og et par døde ektemenn nekter å gi slipp på den kjærlighetsdrømmen hun lenge bar på, men som til slutt også blir borte. Scarlett er en atypisk hovedperson i datidens underholdningsromaner – sterk, modig, selvstendig og med en viljestyrke som gjør at hun holder ut det meste. Etter borgerkrigens slutt er det arbeidet med å gjenreise Tara som driver henne videre, og når hun opplever sorg og smerte og tap, trøster hun seg med at det kommer en morgendag.

Som 15-åring skrev Mitchell en kortroman som plutselig dukket opp på 1990-tallet blant brev hun hadde skrevet til en venn eller kjæreste. Lost Laysen er en romantisk beretning lagt til Sør-Stillehavet, og den peker kanskje fram mot de kompliserte kjærlighetsforholdene i Tatt av vinden. Boken ble gitt ut i 1996.

Rettighetshaverne til arven etter Margaret Mitchell ga Alexandra Ripley (1934–2004) lov til å skrive en oppfølger til Tatt av vinden. Scarlett: The Sequel to Margaret Mitchell's Gone With the Wind kom ut i 1991 og fikk dårlig mottagelse av kritikerne, men ble en bestselger. Flere forsøk på lignende bøker er blitt avvist av rettighetshaverne, men Donald McCaig (1940–2018) fikk tillatelse til å publisere to romaner avledet fra Tatt av vinden: Rhett Butler's People (2007) og Ruth's Journey (2014).

David O. Selznick kjøpte nesten umiddelbart filmrettighetene til Tatt av vinden, og etter mange utfordringer både med et altfor langt filmmanus og med å finne de riktige skuespillerne, begynte filmingen tidlig i 1939 under ledelse av Victor Fleming. Scarlett O'Hara ble spilt av Vivien Leigh, og Clark Gable spilte Rhett Butler. Filmen hadde premiere 15. desember samme år.

Anmelderne var stort sett positive, men mente at filmen var for lang. Derimot ble skuespillerne rost, slik de også ble ved Oscar-utdelingen. Filmen ble nominert til 13 priser og fikk 10 av dem , blant annet for beste film, beste regi og beste manus. Hattie McDaniel, som ble nominert for birollen som Mammy, ble den første svarte amerikanske skuespilleren til å vinne en Oscar.

Filmen ble enormt populær og spilte inn store summer. I ettertid har den fått samme kritikk som romanen den bygger på – for å fremstille myten om Sørstatenes tapte sak på tvilsomt historisk grunnlag. Alt i alt er det likevel riktig å fremheve Tatt av vinden som en av filmhistoriens store bragder.

Verken forfatteren Margaret Mitchell eller romanen Tatt av vinden er en del av den sørstatslitteraturen som det forskes på i internasjonal akademia. Som kulturfenomen og som representant for den historiske og romantiske underholdningsroman nevnes den i forbigående i de fleste litteraturhistorier. Da er det helt annerledes med forfattere fra Sørstatene som William Faulkner, Thomas Wolfe, Flannery O'Connor, Walker Percy, Eudora Welty eller Cormac McCarthy, som alle blir lest og studert og stadig skrevet nye bøker om. Egne tidsskrift er også viet til flere av disse forfatterne.

Det er dermed ikke rart at noen finner det problematisk at Tatt av vinden – en lett melankolsk og romantiserende beretning om en tapt tid og en samfunnstype basert på slaveri – har vært mer avgjørende for folks forestillinger om Sørstatene enn alle bøkene til alle bøkene til forfatterne som er nevnt ovenfor. Romanen har nådd et veldig bredt publikum, og har i tillegg fått drahjelp av den svært populære filmversjonen.