Knut Getz Wold

Knut Getz Wold hørte til det første kull av studenter som tok det nyetablerte embetsstudiet i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo i 1939. Samme år knyttet professor Ragnar Frisch ham til Universitetets økonomiske institutt for sitt prosjekt om en strukturoversikt for Norge. Her la Getz Wold grunnlaget for sine avhandlinger om kosthold, levestandard og økonomi, som ble gitt ut i 1941 og 1949.

Politisk hadde han allerede i studietiden knyttet seg til Venstre, som nokså tidlig gav ham en fremskutt plass. Etter frigjøringen fortsatte han sin departementskarriere og ble i 1948, 33 år gammel, ekspedisjonssjef i Handelsdepartementet. Før det hadde han, til tross for sitt medlemskap i Venstre, vært statssekretær i Sosialdepartementet fra 1947 til 1948. Hans oppgave var spesielt å utarbeide en stortingsmelding om folketrygd, noe hans sosialpolitiske engasjement gjorde ham godt egnet for. Bortsett fra Arbeiderpartiets tilknytning til fagbevegelsen, var det for øvrig lite som skilte Oslo-Venstre fra regjeringspartiet på denne tiden.

Stillingen i Handelsdepartementet gjorde Getz Wold til en sentral person i det økonomisk-politiske embetsverket. Den førte ham også inn i nordisk og annet internasjonalt arbeid. Han deltok i forhandlingene om en nordisk tollunion og var medlem av Den europeiske betalingsunion og dens etterfølger EMA gjennom til sammen 18 år.

Wold var medlem av mange viktige komiteer og utvalg, blant annet av Penge- og finansrådet i 1945–1955 og Samordningsrådet i 1945–1946.

Getz Wold var i årene etter krigen en flittig bidragsyter til fagblad og tidsskrifter om sosialpolitiske, økonomiske og internasjonale spørsmål. Fra 1946 til 1958 fungerte han også som konsulent for Nobelkomiteen. Overfor offentligheten ble han først og fremst kjent gjennom sine økonomiske radiokronikker, som han holdt i NRK fra 1948 til 1970. Her var han en høyt verdsatt kunnskapsformidler for både elite og menigmann. Han var formann i Statsøkonomisk Forening 1963–1968.

I 1958 trakk Erik Brofoss, som da var sentralbanksjef, Getz Wold over til Norges Bank som sin nestkommanderende. Det forandret ikke så mye på hans arbeidsoppgaver, men han fikk nye i tillegg. Særlig viktig var ledelsen av Den penge- og kredittpolitiske komité, som utformet det lovmessige grunnlag for den kredittreguleringen som ble praktisert helt frem til slutten av 1980-årene. Utenom sitt sentrale arbeidsfelt var han formann i Statens energiråd 1965–1968, styreformann i Dagbladet 1970–1974 og statens representant i styret for Alcan Aluminium 1967–1971.

Da Brofoss trakk seg tilbake 1970, var Knut Getz Wold hans ubestridte etterfølger. Han nøt en sjelden tillit i hele det politiske Norge. Denne tilliten var gjensidig. Getz Wold hadde en sterk tro på det norske politiske systems evne til å styre økonomien, også på det pengepolitiske området. Derfor så han lite behov for en uavhengig sentralbank som på selvstendig grunnlag tilpasset sine virkemidler til politisk bestemte mål. Internasjonalt skjedde det derimot en klar omlegging i denne retning, og her ble Norge hengende etter.

Getz Wolds beskjedenhet i forhold til politikere bidrog til at han utenom de tradisjonelle årstalene helst unngikk media. I sine siste år ble han også rammet av sykdom som fremskyndet hans aldring.

Knut Getz Wold ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1975 og var kommandør av Dannebrogordenen og storoffiser av Islands Falkeorden.

• Vår sosialpolitikk. Midler, mål og muligheter, 1938
• Kosthold og levestandard. En økonomisk undersøkelse, 1941
• Norge ockuperat och fritt, Stockholm 1943
• Plan for velstand. T.V.A. og Norge, 1947
• Levestandardens økonomi, 1949
• Nordisk økonomisk samarbeid, 1966
• Økonomisk styring i et fritt samfunn, 1975

• samfunnsøkonomi
• Norges Bank