Faktaboks

Kari Simonsen
Født
5. juni 1937, Oslo
Virke
Skuespiller
Familie

Foreldre: Høyesterettsadvokat Jon Simonsen (1900–1975) og Marie Louise Konow Heiberg (1910–2007).

Gift 1966 med forfatter og forlegger Peder W. Cappelen (1931–1992).

Sønnesønns datter av Peter Simonsen (1831–1895); tremenning av Gerhard Heiberg (1939–).

Kari Simonsen som Fanny Wilton i John Gabriel Borkman (Nationaltheateret, 1979)
/Dextra Photo.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Kari Simonsen
Av /NTB ※.

Kari Simonsen sammen med Tor Stokke i Alan Ayckbourns Monki Bisniss (Nationaltheateret, 1989)

/Dextra Photo.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kari Simonsen er en norsk skuespiller. Hun debuterte i 1959 på Folketeatret, og var ansatt på Oslo Nye Teater fra 1960 til 1972, og ved Nationaltheatret fra 1973. Som pensjonist har hun fortsatt å arbeide som frilansskuespiller.

Simonsen er en original og temperamentsfull skuespiller som spenner over et stort register. Gjennom hele karrieren har hun tidvis gjort lykke som revyskuespiller og kabaretartist, både på scenen (Dario Fos Erkeengler jukser ikke) og i TV (Og takk for det). Hennes roller spenner fra folkelystspill og farser og et større antall komiske filmbiroller via store musikalroller som Sally Bowles i Ebb og Kanders musikal Cabaret og Desiree Armfeldt i Stephen Sondheims A Little Night Music, til tragedieroller som Fanny Wilton i Henrik Ibsens John Gabriel Borkman, lady Macbeth i William Shakespeares Macbeth og Melanja i Maksim Gorkijs Solens barn.

Bakgrunn

Simonsen fikk sine første teatererfaringer i oppvekstmiljøet på Røa i Oslo. I en alder av 11 år danset hun i en revy Røa Idrettslag arrangerte, og hun var med i amatørteatermiljøet rundt Ullernrevyen. I 17-årsalderen ble hun oppdaget av Einar Schanke. Dette førte til turneer i militærleirer og parker.

Skuespiller

Revyer og komedier

Fra 1956 til 1958 gjennomførte Simonsen Statens Teaterskole, og 1959 debuterte hun på Folketeatret. Dette teateret ble slått sammen med Det Nye Teater til Oslo Nye Teater, hvor hun var ansatt fra 1960 til 1972. I 1973 ble hun ansatt ved Nationaltheatret. Simonsen har også hatt store roller i Fjernsynsteatret og Radioteatret. Hun har hatt gjesteopptredener ved en rekke privatteatre og stått på flere revyscener, som for eksempel Chat Noir, Edderkoppen, ABC-teatret og Chateu Neuf.

På Folketeatret debuterte Simonsen som Ann i Dodie Smiths Vår i luften, og hun gjorde et sterkt inntrykk som Pauline i Nordahl Griegs Nederlaget. Med burlesk humor og treffsikkerhet i replikken har hun markert seg og gledet et stort publikum i så vel revyer som komedier og farser. På Oslo Nye Teater bidro hun i sterk grad til å konsolidere teaterets komedieprofil under Toralv Maurstads ledelse. Hun har da også uttalt at «komedien ligger godt til rette for mitt gemytt, særlig komedier til ettertanke».

Musikaler

Etter å ha spilt i over 25 musikaler er Kari Simonsen med god grunn blitt karakterisert som «musikaldronningen». Hun har blant annet spilt i Stopp verden jeg vil av, Teenagerlove og Kiss me, Kate. På Oslo Nye Teater spilte hun Sally Bowles i Cabaret i 1968, og 30 år senere Fräulein Schneider i samme stykke. I Tolvskillingsoperaen spilte hun med mange års mellomrom først Polly på Oslo Nye Teater og senere Mrs. Peachum på Nationaltheatret. Etter eget utsagn finner hun seg godt til rette i lett dramatikk med en tragisk undertone.

Drama

Innen klassisk drama har hun også hatt store oppgaver. En rekke roller, som for eksempel Lady Macbeth i William Shakespeares Macbeth og jotunjenta Gjerd i ektemannen Peder Cappelens Loke, har hun fremstilt med intens poesi, sterk sensuell sjarm og djerv kvinnelighet. «Jeg kler ikke kalde og beregnende kvinner, men må ha varme, kjøtt og blod i rollene,» uttalte hun til Aftenposten i 1990. Sitt frodige komikertalent har hun utfoldet i roller som ammen i Romeo og Julie, Ane i Geografi og Kærlighed og Winnie i Samuel Becketts Deilige dager.

Som klassisk karakterkomiker har hun gjort seg gjeldende blant annet som Toinette i Molières Den innbilt syke, Nille i Ludvig Holbergs Erasmus Montanus og tante Sofie i Thorbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme by.

Simonsen har fremført mange av Henrik Ibsens kvinneroller. Blant disse hører Fru Sørby i Vildanden, Fanny Wilton i John Gabriel Borkman og Maja Rubek i Når vi døde vågner. I friluftsoppsetningen av Peer Gynt ved Golåvatnet på Vinstra har hun spilt mor Aase på frondialekt. At hun ikke har opptrådt i Ibsens mer sentrale kvinneroller, forklarer hun slik: «Jeg er ikke typen til å spille Hedda Gabler-kvinner, de litt kjølige, reserverte, mer intellektuelle typene . . . fordi jeg tviler på at jeg hadde klart å fremstille slike kvinner troverdig nok.» Kari Simonsen opplever seg som litt for «jordnær» i forhold til Ibsens mystiske kvinner.

TV og film

Med stor innlevelse medvirket hun som intrigemakeren Gjertrud i såpeserien Hotel Cæsar i TV 2 fra 2000 til 2015. Hun har også spilt en rekke komiske filmroller. Mange vil nok huske henne fra Mona Hoels Når nettene blir lange (2000).

I Ivo Caprinos animasjonsfilm Flåklypa Grand Prix ga hun stemme til Solan Gundersen.

Æresbevisninger

I 1990 ble Kari Simonsen tildelt Per Aabel-prisen for sin tolkning av Lettice i Lettice og Lotte, og i 2001 mottok hun en æres-Amanda for sin lange og tro tjeneste i teater, fjernsyn og film.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berg, Thoralf: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 8, 2004
  • Ringdal, N.J.: Nationaltheatrets historie 1899–1999, 2000

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg