Storm-Mathisen var medlem av redaksjonskomiteene og fagkritiker for flere av de viktigste tidsskrifter innen nevrofaget. Han er selv en meget produktiv forsker og har skrevet mer enn 200 artikler i tidsskrifter med fagfellekritikk og vært medredaktør av flere vitenskapelige bøker. Hans vitenskapelige artikler hører til de mest siterte i det internasjonale nevrobiologimiljø.
Hjernen arbeider ved at nervecellene sender elektriske impulser til andre nerveceller. Ved kontaktstedene – synapsene – mellom to nerveceller frigjøres det kjemiske substanser, transmittere, som formidler impulsoverføringen. Storm-Mathisen har bidratt vesentlig til identifikasjon og lokalisasjon av transmittere i hjernebarken, lillehjernen og hjernestammen. Sammen med Frode Fonnum på Forsvarets forskningsinstitutt gjorde han banebrytende nevrokjemiske undersøkelser som sannsynliggjorde at aminosyren gamma-amino-smørsyre (GABA) er en hemmende transmitter både i hippocampus (en del av hjernebarken) og i lillehjernen.
Storm-Mathisen bidro sterkt til at en annen aminosyre, glutamat, ble akseptert som transmitter mellom mange av cellene i hjernen. For å komme dette problemet nærmere utviklet han en ny teknikk som tillot en nøyaktig bestemmelse av både kjemisk natur og cellulær lokalisasjon av hemmende og eksiterende transmittere i sentralnervesystemet. Ved hjelp av spesielle antistoffer kan glutamat, glycin og GABA merkes og måles i lys- og elektron-mikroskopiske snitt. Derved kan synapser karakteriseres ut fra transmitteren de nytter. Dette resultatet fra 1983 var et gjennombrudd i nevrobiologien.
Storm-Mathisen har gjort mange andre viktige oppdagelser, slik som spesielle transportørmolekyler som regulerer effekten av glutamat og GABA. Sammen med yngre medarbeidere utarbeidet han metoder for å kvantifisere konsentrasjon og lokalisasjon av inhibitoriske og eksitatoriske transmittervesikler. Svært viktig var også funnet av GLT, det første molekylære transportmolekyl for glutamat.
Storm-Mathisen har utdannet en rekke elever, både norske og utenlandske, i sitt laboratorium og forsterket den gode internasjonale anseelse det nevrobiologiske miljø ved Universitetet i Oslo har hatt siden Jan Jansens og Alf Brodals nybrottsarbeid i mellom- og etterkrigstiden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.