Jacob Hoel

Jacob Hoel vokste opp på slektsgården Hol på Nes. Han studerte til å bli veterinær i København i 1793–1798 og lærte seg samtidig fektekunsten. I 1798 ble han ansatt som fekte- og ridelærer ved Det norske militaire Institut (Krigsskolen) i Christiania (Oslo), og året etter ble han utnevnt til offiser (kornett) ved Oplandske nationale Dragonregiment.

Etter råd fra sin mor og bror kjøpte han gården Hovinsholm, den største gården på Helgøya i Mjøsa, som også tidligere hadde vært i slektens eie. Han var samtidig offiser ved nærliggende militære avdelinger, og fra høsten 1813 bestyrte han som premierløytnant det militære depot som ble opprettet på Hovinsholm i anledning de urolige tider. I 1818 søkte han avskjed som offiser, da han mente seg forbigått til en høyere stilling.

Jacob Hoel var en meget dyktig hage- og gårdbruker, en ivrig forsøksmann, som skrev om resultatene av sine forsøk i aviser og tidsskrifter. Han dyrket turnips, erter, lin og tobakk. Han gikk aktivt inn for mer dyrking av poteter og var blant de første gårdbrukerne i landet som dyrket poteter i stort omfang til brennevinsbrenning. Da slik brenning ble fri i Norge i 1816, begynte han å lage brennevin, «i hvilken Skikkelse Kornet og Poteten lettest lader sig transportere». Han fikk også laget en modell av en fruktpresse for å produsere eplesider.

Gårdens produkter ble solgt over hele Østlandet, fra Røros i nord til Fredrikshald i sør. Jacob Hoel kjøpte fire av nabogårdene på Helgøya og drev dem sammen med Hovinsholm som ett bruk frem til sin død.

Jacob Hoel var valgmann for sitt prestegjeld ved valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, og han ble selv valgt som stortingsmann fra Hedmark (Hedemarkens amt) til stortingssamlingene i 1818, 1821 og 1822. Han ble også valgt i 1824, men frasa seg valget. Deretter ble han valgt som 1. vararepresentant i 1827, 1830 og 1833 og møtte som sådan på Stortinget i 1833. På Stortinget i 1818 var han medlem av 11 komiteer og i 1821 av 12. I 1822 ble han plassert i Lagtinget og i budsjettkomiteen. Da han møtte som vararepresentant i 1833, var han medlem av næringskomiteen.

Hoel engasjerte seg kraftig i næringsspørsmål for gårdbrukerne, i første rekke for skattelettelser, og han var tilhenger av en konsekvent sparepolitikk og krevde innskrenking i embetsstandens makt og privilegier. På Stortinget i 1821 og 1822 var hans posisjon blant bonderepresentantene så fremtredende at denne opposisjonen ble omtalt som «det Hoelske parti». På det såkalte «Bondestortinget» i 1833 støttet han den radikale opposisjonen, men var ikke blant lederne og trakk seg etter dette ut av politikken. Som politiker gikk han også inn for religionsfrihet i Norge. Han var en nasjonalsinnet person som fra 1820-årene samlet sine sambygdinger på sin eiendom til feiring av 17. mai hvert år.

Jacob Hoel var en av de strieste motstanderne av gjeldsoppgjøret med Danmark i 1821, og han regnet seg selv som en av de ivrigste forkjempere for avskaffelsen av adelsstanden, også det i 1821. Disse holdningene brakte ham i en viss motsetning til kongen, Karl Johan, som tidligere hadde støttet Hoel-brødrene i deres motstand mot embetsstanden.

De siste 20 årene av sitt liv levde Jacob Hoel som aktiv gårdbruker på Hovinsholm. Han var som flere i sin slekt musikalsk og hadde stor interesse for historie, blant annet organiserte han arkeologiske utgravninger på Helgøya og sendte mange funn inn til Universitetets Oldsaksamling. Da han døde i 1847, etterlot han seg to sønner og to døtre som arvet hver sin hedmarksgård. Hovinsholm er fremdeles i slektens eie.

• Indledning til Muskel Læren. Hvor af Det Dyriske Legeme er tillige med Benene Sammensadt, København 1793
• Fra den gamle bonde-opposisjon. Brev og innlegg fra stortingene 1818, 1821, 1822 og 1833, utg. av H. Koht, 1927

• Stortinget
• Hedemarkens amt
• Norsk historie fra 1815 til 1905