Ingusjetia er et føderasjonssubjekt med status av republikk i Russland. Republikken ligger i Nord-Kaukasus føderale krets. Ingusjetia er Russlands minste føderasjonssubjekt i areal, og ligger i tidssonen UTC +03.00 (Moskva-tid).
Ingusjetia
Faktaboks
- Også kjent som
-
Respublika Ingusjetija (russisk) og Ghalghai Mokhk (ingusjetisk)
- Uttale
-
ingusjetia
- Hovedstad
- Magas
- Innbyggertall
- 534 000 (2025)
- Landareal
- 3 628 km²
Ingusjetia er et av de russiske føderasjonssubjektene. Russland er en føderasjon som består av områder med ulik status og navn: Republikker («delstater»), oblaster («fylker»), krajer («territorier»), distrikter og føderale byer.
Befolkning
De fleste innbyggerne er ingusjeter (93 prosent), et folkeslag som er nært beslektet med tsjetsjenerne og snakker et lignende språk. Cirka 2,4 prosent av befolkningen er tsjetsjenere og kun 0,6 prosent etniske russere, ifølge folketellingen fra 2021. Andelen ingusjeter har økt kraftig etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Store flyktninggrupper har funnet veien til Ingusjetia etter konfliktene i naborepublikken Tsjetsjenia. Tsjetsjenske grupper har utført angrep mot ingusjetiske institusjoner.
Natur
Ingusjetia ligger ved Kaukasus-fjellenes nordskrent. De sørlige delene av republikken er derfor fjellrik. Det høyeste punktet i Ingusjetia er fjellet Sjan (4451 meter over havet) De nordlige delene består av steppe. De viktigste elvene er Terek, Assa og Sunzja.
Økonomi og næringsliv
Ingusjetia er et av de fattigste og minst utviklede områdene i Russland, og arbeidsledigheten er stor. Mesteparten av befolkningen er knyttet til jordbruk, og 45 prosent er bosatt på landsbygda (mot 25 prosent for hele Russland). Industrien er svakt utviklet. Det finnes noen oljeforekomster og en del næringsmiddelindustri.
Samferdsel
Den nord-kaukasiske jernbanelinja går gjennom republikken. Denne jernbanelinja går innom de viktigste byene mellom Azov-havet (byen Rostov-na-Donu) og Det kaspiske hav (byen Makhatsjkala). Også hovedveien R-217 (fra Rostov-na-Donu til Baku) går gjennom Ingusjetia. Republikken har flyplass utenfor Nazran.
Historie
Området har vært innlemmet i Russland siden 1810. Mot slutten av den andre verdenskrig – i 1944 – ble store deler av den ingusjetiske og tsjetsjenske befolkningen i Nord-Kaukasus deportert til sovjetisk Sentral-Asia, og Den tsjetsjeno-ingusjetiske delrepublikken i RSFSR ble oppløst. Bakgrunnen var mistanke om at lederne for disse folkegruppene ville samarbeide med de nazi-tyske okkupantene for å få til en løsrivelse fra Sovjetunionen.
I 1957 ble det bestemt at de deporterte kunne vende hjem, og Den tsjetsjeno-ingusjetiske autonome republikken ble gjenopprettet. Tidlig på 1990-tallet gikk denne republikken i oppløsning etter en rekke stridigheter, og siden 1993 har Ingusjetia og Tsjetsjenia vært separate republikker innenfor Den russiske føderasjon.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.