Ingeborg Arvola

Arvola debuterte i 1999 med romanen Korallhuset, hvor leseren møter en ung kvinne som reflekterer over sitt eget liv og ensomhet, mens hun befinner seg på sin fars hytte i nord. Her gjør Arvola blant annet bruk av magisk realisme for å skildre menneskers dårskap, ondskap og gode vilje.

Hun har også utgitt novellesamlingene Livet i et skilpaddeskall og andre noveller (2000) og Monsterrytter (2006), samt romanene Straffe (2003), Forsiktig glass (2004) og 40 postkort (2007) i samarbeid med Leser søker bok. For Forsiktig glass mottok hun Cappelens jubileumspris, og den ble av flere anmeldere utpekt til en av årets beste romaner.

I 2016 kom Neiden 1970, som er en oppvekstskildring hvor far er periodevis alkoholisert og mor er fraværende. Vi følger datteren fra hun som barn er med sin far overalt, til hun er voksen og omsider slutter å besøke sin drikkfeldige far. Her skildrer Arvola den norsk-finske kulturen som har preget mange bygder i Finmark, men som i dag er iferd med å forsvinne. Oppveksten til hovedpersonen har vært preget av språk og identitet som er særegent for en kvensk/norskfinsk tilhørighet, men som hun – og regionen – er iferd med å miste. Romanen regnes som et av de fremste eksemplene på kvenlitteratur.

Det store gjennombruddet til Arvola kom med romanen Kniven i ilden (2022), første bok i trilogien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet, som fikk sin oppfølger i Vestersand (2024) og ble avsluttet med Ulvespor (2025). Også her plasseres leseren i det flerkulturelle miljøet i Lappland og Finnmark på midten av 1800-tallet. Arvola beskriver en tid og et sted hvor innvandringen var stor, hvor det var muligheter til å tjene penger på fiske og hvor troen på magiske krefter fremdeles var sterk. Vi følger hovedpersonen Brita Caisa Seipajærvi, som har helbredende og synske evner og som i form av en jeg-fortelling beretter om sitt liv og forholdet til hennes store kjærlighet, Mikko. Arvola tematiserer blant annet arbeidsliv, samfunnets lover og normer, religion og moral. Kniven i ilden vant Brageprisen i 2022 og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2023.

Arvola har skrevet en lang rekke bøker for barn og unge, som Blod, snørr og tårer (2000) og Ingen dager uten regn (2008). For Ingen dager uten regn mottok hun Havmannprisen.

Arvola har også forfattet seriene om bestejenta Carla og Buffy By. I Buffy By-bøkene tematiserer Arvola blant annet barnefattigdom i dagens Norge, med utgangspunkt i Refstad i Oslo, en bydel hvor det sosioøkonomiske spennet er stort. For barneromanen Buffy By er talentfull. En selvbiografi (2019) ble forfatteren tildelt Litteraturprisen – Kulturdepartementetes priser for barne- og ungdomslitteratur. Her møter vi Buffy By som ikke alltid kan gå i barneselskap fordi familien ikke har råd til å kjøpe gave, og som må finne på lure løsninger når hun skjønner at hun har talent for slalåm – en sport som er altfor dyr til at hun egentlig kan drive med den. Boken er illustrert av Nora Brech.