Foreldre: Lærer og underoffiser Johannes Grøgaard (død 1800) og Anne Olsdatter Sønsterud (død 1811).
Gift 1792 med Anne Marie Krog (6.6.1772–13.8.1851), datter av prost Troels Christian Krog (1722–1806) og Helene Sophie Meyer (1735–1809).
Hans Jacob Grøgaard var en norsk prest og eidsvollsmann. Han representerte Nedenes ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og tilhørte der Unionspartiet. I 1822 ble Grøgaard sogneprest ved Nykirken i Bergen.
Hans Jacob Grøgaard var en fremstående representant for opplysningstidens prester. Grøgaard utga i 1815 en ABC og i 1816 en lesebok som fikk stor utbredelse. Den kaltes blant bøndene «Grøgaardsboka».
Hans Jacob Grøgaard ble dimittert fra katedralskolen i Bergen i 1781 til universitetet i København, hvor han tok anneneksamen året etter og teologisk embetseksamen i 1784. Etter å ha hatt ulike stillinger i Rogaland og på Sjælland ble han i 1797 residerende kapellan i Øyestad.
I 1811 ble han sogneprest i Vestre Moland, og i 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll. I 1822 ble han sogneprest ved Nykirken i Bergen, et embete han hadde til han døde 1836.
Hans Jacob Grøgaard hørte til de såkalte «opplysningsteologer». Tidens rasjonalisme fikk hos ham særlig uttrykk i en praktisk folkeopplysningsinteresse. Han var interessert i fysikk og matematikk, og han oppfant en elektrisk maskin, som han med hell anvendte på visse sykdommer.
Grøgaard ivret og for nye og bedre landbruksmetoder. Det sies at han i hungersnødens tid tok konfirmantene med seg ut i skogen for å vise dem spiselige mosearter. Han ivret for koppevaksinering, og han forsøkte seg med lærerseminar på prestegården. I tillegg likte han å gå i teateret, og han spilte fiolin, fløyte og orgel.
Ettertiden har holdt ham for å være «en av Riksforsamlingens og det norske presteskaps ædleste mænd og ypperste talere» (Schnitler). Et uttrykk for hans interesse for retorikk er skriftet Om Hukommelsen med Hensyn paa Kunsten at prædike udenad, og en kort Veiledning dertil, som han gav ut i Bergen i 1829.
Hans Jacob Grøgaards produksjon er ellers ikke stor. I tillegg til lærebøkene er det noen prekener, et patriotisk dikt om Norge og en artikkel, som nærmest er et program, Omveien eller Forslag til Oplysningens Fremme i de Norges Egne, hvor faste Skoler ei kunne haves.
I 1815 kom ABC, en bok på 32 små sider, som frem til 1872 kom i en rekke opplag og utgaver. Selv om den ikke er vår første verdslige abc-bok, så er det den som for ettertiden har stått som prototypen på en opplysnings-abc. I forordet heter det at:
«Børns Underviisning bør begyndes med det letteste og forstaaeligste. Man gjør tvertimod, naar man lader dem begynde med Religionens høieste Lærdomme. Børn bør ikke begynde med at læse andet, end hvad de kunne tænke noget ved».
I 1816 kom Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistrikterne. Også denne boken kom i en rekke opplag og utgaver, senere utgaver med tittelen Læsebog for Børn, en Forberedelse til Religionsundersviisningen især i Norges Omgangsskoledistrikter. Boken ble kritisert for ikke å være «bibelsk» nok, og tittelendringen kan sees som et resultat av denne kritikken. Siste opplag kom i Bergen i 1869.
Bokens motto siterer Apostlenes gjerninger kapittel 8, vers 30: «Forstaaer du og det, som du læser?» «Grøgaardboka», som den snart het på folkemunne, hadde, liksom hans abc-bok, et begrepsutviklende og kunnskapsformidlende mål. Det var et hovedmål for Grøgaard at barna forstod det de leste. Grøgaards lesebok var i tiårene før P. A. Jensens lesebok (1863) ett av allmueskolens mest sentrale læremidler. Lenge stod den også sentralt ved seminarene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.