Etter Strøms død benyttet grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg i 1799 sin kallsrett til å gjøre den lovende presten Hans Hein Nysom til residerende kapellan i Våle. Tre år senere ble han deretter sogneprest i Botne prestegjeld, som på denne tiden også omfattet Holmestrand by. Her kom han til å virke til sin død.
Holmestrand var i sterk økonomisk vekst med stor trelastutskipning og voksende flåte, og byen steg etter hvert frem som den mest velstående i amtet. Å klare den vanskelige balansen mellom byprest og bygdeprest ble en utfordring for Nysom, som særlig interesserte seg for skolestellet på landet. I november 1807 hadde han ferdig en ny og detaljert plan til «en hensigtsmæssigere og forbedret Indretning til Skole- og Fattigvæsenet i Bothne og Hillestads Sogner». Her gikk han inn for å dele elevene i to klasser, én for dem som måtte stave og ikke kunne lese rent i en bok, og én for de øvrige. Han ønsket også å avholde en årlig eksamen i kirken for andre klasses elever. Planen ble midlertidig godkjent av stiftsamtmannen, og ved en visitas noen år senere fant prosten skolevesenet i bygda i den beste orden.
Også fattigvesenet fant Nysom modent for reform. I en egen plan tok han opp de usle forholdene i Holmestrands forsteder, «de saakalte Klever». Her bodde jordløse som arbeidet i byen, men som hørte inn under landdistriktet når de ble arbeidsuføre. Nysom foreslo derfor at bøndene i Botne og borgerne i Holmestrand sammen skulle dele på utgiftene til fattigforsørgelsen i Kleivene. Også dette ble godkjent av stiftet. Som en del av planen inngikk et særskilt gebyr på 1/4 % av salgssummen ved lokale auksjoner og eiendomssalg, som skulle gå til fattig- og skolekassen. Slik fikk man noenlunde balanse mellom utgifter og inntekter i fattigregnskapet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.