Halvdan Eyvind Stokke var en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Han var generaldirektør i NSB i 15 år fra 1951 til 1966 og bidro sterkt til modernisering og rasjonalisering av jernbanedriften i Norge. Dette gjorde han ved å avvikle dampdriften, nedbemanne og elektrifisere.
Halvdan Eyvind Stokke
Faktaboks
Halvdan Eyvind Stokke (opprinnelig Johannessen).
- Født
- 20. november 1900, Fredrikstad
- Død
- 15. desember 1977
- Virke
- Jernbaneadministrator og politiker
- Familie
-
Foreldre: Kjelesmed Anton Johannessen (1857–1936) og Helen Anderson (1865–1944).
Gift 19.12.1925 i Oslo med Esther Pedersen (f. 16.6.1902), datter av bokbindermester Axel Pedersen (f. 1878) og Anna Nielsen (f. 1879).
Navneendring til Stokke i 1930.
Bakgrunn
Halvdan Eyvind Stokke vokste opp i Fredrikstad. Etter middelskoleeksamen i 1917 fulgte et oppholdt til sjøs og deretter ett år i marinen. I 1919–1920 tok han Telegrafskolen, som inkluderte et av de første kursene i radioteknikk.
Stokke jobbet i Telegrafverket (nå Telenor) fra 1920 til 1945. Han var i 1920–1921 ansatt ved telegrafekspedisjonen i Kristiania (Oslo), i 1921–1922 sekretær i Telegrafstyrets administrasjonsavdeling, i 1922–1924 i teknisk avdeling og i 1924–196 sekretær ved Kristiania/Oslo telefonanlegg. Fra åpningen av Fredrikstad kringkaster i 1926 var Stokke bestyrer av denne, men fra 1929 var han tilbake i Oslo som sekretær i Telegrafstyrets administrasjonsavdeling. I 1938 ble han forfremmet til kontorsjef.
Etter frigjøringen i 1945 ble Stokke rådgiver i Arbeidsdepartementet (senere Samferdselsdepartementet). I 1947 var han personlig sekretær for samferdselsministeren og fra 11. juli samme år statssekretær i Samferdselsdepartementet. Denne stillingen frasa han seg i forbindelse med at han ble ordfører i den nye storkommunen Oslo ved sammenslåingen av Oslo og Aker 1. januar 1948.
Generaldirektør
I 1950 ble Halvdan Eyvind Stokke konstituert for seks år som generaldirektør for NSB. Dette åremålet ble senere forlenget, først med seks, og deretter ytterligere tre år.
Stokke innså tidlig at jernbanene måtte moderniseres og startet arbeidet med å redusere bemanningen. I denne sammenheng lanserte han «Vekk med dampen»-programmet. Jernbanedriften ville bli mer effektiv ved å elektrifisere deler av nettet og samtidig anskaffe diesellokomotiver til resten. Fra 1954 ble det anskaffet flere serier med diesellok, og i 1971 var dampdriften over. Under Stokkes ledelse fikk man også de første nedleggelsene av sidebaner med liten trafikk.
Politiker
Stokkes far var politisk aktiv og en av de første som organiserte seg i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Stokke ble selv tidlig aktiv i Telegrafmennenes Landsforbund, og i 1926 ble han formann der og æresmedlem i 1951. Han var også aktiv i politisk ungdomsarbeid, først som medlem av Det socialdemokratiske ungdomslag i Kristiania og senere ungdomslaget Nybrott i Fredrikstad. I 1924 ble han valgt til nestformann i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund og frem til 1926 fungerte han som formann.
Stokke var medlem av Fredrikstad bystyre i 1928–1929 og Aker kommunestyre i 1932–1948, fra 1945 som den første arbeiderpartiordfører i bygda. Etter sammenslåingen med Oslo fortsatte han som ordfører for den nye storkommunen frem til utgangen av 1950. Av store oppgaver på denne tiden kan det nevnes byjubileet og åpningen av det nye rådhuset i 1950. Samme år ble det også inngått en avtale med grunneierne som sikret Nordmarka som friluftsområde for hovedstaden.
Han var formann i Statens samferdselsnevnd i 1945–1948 og i direksjonen for Akers Sparebank i 1969–1971.
Utmerkelser
Halvdan Eyvind Stokke ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1960, hadde Kongens fortjenstmedalje i gull og var kommandør av Dannebrogordenen, den svenske Nordstjärneorden, Finlands Vita Ros orden og flere andre utenlandske ordener.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.