Initiativet til å opprette et eget profesjonelt teater i Nord-Norge, hvor nordnorsk mål ble tatt i bruk på scenen, kom fra læreren, forfatteren og kulturpersonligheten Lars Berg. Han var en av stifterne i 1954 av Hålogaland Teaterselskap, som ble nedlagt i 1970 ved opprettelsen av Hålogaland Teater.
Visjonen om et nordnorsk folketeater sto sterkt hos kunstnergruppen som gjøv løs på oppgaven i pionertiden fra 1971. Teatret skulle utvikle stykker om aktuelle problemstillinger folk i Nord-Norge var opptatt av, det skulle samarbeide med publikum og bruke nordnorsk dialekt på scenen. Teateret ble i så måte en viktig del av den nordnorske identitetsdannelsen.
1970-tallets tenkemåte gjenspeilet seg også i styreformen for teateret, som hadde en allmøtestyrt ledelse helt fram til 1985. Denne styremodellen ble adoptert av de andre regionteatrene som ble etablert i tiden som fulgte.
I 1970-årene satte teatret opp skuespill som Bertolt Brechts Tolvskillingsoperaenog Krittringen og Henrik Ibsens Peer Gynt, men produserte også mange egne stykker med utgangspunkt i lokale politiske og kulturelle forhold. Blant disse var stykkene Det e her æ høre tel og Vor ret vi tar, om arbeiderbevegelsens historie i Nord-Norge.
Teatret hadde turnéplikt i hele Nord-Norge fram til 1980, da Nordland fylke fikk eget regionteater, Nordland Teater.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.