Persontog og flytog på Drammen stasjon
Av /Bane NOR.
Stasjonene Skøyen, Lysaker, Sandvika, Slependen og Asker fikk alle nye, moderne stasjonsanlegg i løpet av 1990-årene.
Passasjerer på Lysaker stasjon
Av /Bane NOR.
Høvik stasjon åpnet i 2015
Høvik stasjon
Av /Bane NOR.
Tog på Drammensbanen, 1916. Banen var enkeltsporet og smalsporet fram til 1922.
Av /Maihaugen.
Lisens: CC BY NC 3.0

Drammensbanen ble vedtatt av Stortinget i 1869 og ble bygget i løpet av tre år. Navnet var Kristiania-Drammen Jernbane. Den gikk fra Vestbanestasjonen i Kristiania over Sandvika, Asker, Spikkestad og Lier til Drammen og var 53 km lang. Da den åpnet i 1872 var det Norges sjette jernbane. De tidligere banene var i hovedsak anlagt for å knytte landdistriktene til byene ved kysten, men Drammensbanen var først og fremst beregnet til å dekke behovet for utvikling av de vestlige forstedene til Kristiania.

Faktaboks

Også kjent som

opprinnelig Christiania–Drammenbanen, Kristiania–Drammenbanen. Senere ofte feilstavet Drammenbanen.

Banen ble bygget med smalspor og gikk gjennom et terreng uten store utfordringer byggemessig. Største høyde er Spikkestad stasjon 138 moh. Det var fire større broer; over Lysakerelva og Sandvikselva, Hvalstadviadukten og over Drammenselva. Den siste var nødvendig da banen fra Kristiania skulle kobles til Randsfjordbanen som hadde stasjon på Strømsøsiden. Hvalstadviadukten var 176 meter lang og med største høyde over dalbunnen på 25 meter. Den ble en attraksjon og var Skandinavias høyeste trebro for jernbane. Den ble revet da dobbeltsporet kom i 1922.

Historikk

Gjennom årene har Drammensbanen gjennomgått mange og store forandringer. Den ble ombygget til normalspor i 1920 og fikk dobbeltspor fra Oslo til Sandvika i 1922. I 1922 var banen elektrifisert fram til Brakerøya som den første statsbanen i Norge. Det ble etablert elektrisk drift helt fram til Drammen i 1930. Dobbeltspor Sandvika–Asker kom i 1958, Asker-Brakerøya gjennom Lieråsen 1973, og Brakerøya-Drammen i 1996.

I 1973 åpnet Lieråsen tunnel fra Asker til Brakerøya og forkortet strekningen Oslo – Drammen til 40 km. Linjen fra Asker over Spikkestad til Lier og Brakerøya ble nedlagt fra Spikkestad og strekningen ble betegnet som Spikkestadbanen fra Asker. Oslotunnelen fra Oslo S til Skøyen ble åpnet i 1980. Tunnelene fra Lysaker til Sandvika (åpnet i 2011) og Sandvika til Asker (i 2005) ble gitt navnet Askerbanen, mens Drammensbanen ble strekningen Lysaker-Høvik-Sandvika-Hvalstad-Asker og videre gjennom tunnelen til Drammen. Oslotunnelen mellom Oslo S og Skøyen ble åpnet i 1980, og trafikken på Oslo Vestbanestasjon ble nedlagt i 1989.

Stasjonene på Drammensbanen var opprinnelig tegnet av Georg Andreas Bull, men lite er bevart. Ved innføring av dobbeltspor ble stasjonene lagt med stasjonsbygning og plattform mellom sporene. I de senere årene er Stabekk og Høvik stasjoner utbygget for å kunne vende lokaltog for kjøring tilbake mot Oslo, Sandvika og Asker stasjoner er utvidet med flere spor, og Hvalstad på den enkelsporede Spikkestadbanen er utbygd for å gi bedre mulighet for kryssing av lokaltogene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Gunnar Sanderud

Jeg mener å ha lest at det offisielle navnet er "Drammenbanen"?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg