Dolly Parton

Dolly Parton er en sopran med skarp country twang, det vil si nasal klang og amerikansk sørstatsdialekt. Sangteknikken er gammelmodig til popsanger å være, med framtredende vibrato og portamento typisk for countrysangere. Som countrysanger har hun ofte en sart og introvert sangstil, men i pop-repertoaret har hun sunget kraftigere ballader og uptempo-låter.

Som låtskriver har hun særlig hatt suksess med lavmelte og inderlige ballader, men hun har også en del mer ironiske og humørfylte sanger, alltid med et folkelig perspektiv.

Siden tidlig i karrieren har Parton opptrådt mye på TV. Opptredenen har ofte vært preget av sjarm og selvironi, som har bidratt til hennes vedvarende popularitet.

Parton har et tydelig konstruert camp image, med stor blond parykk, mye sminke og kirurgisk forstørrede bryster. Dette imaget bryter til dels med idealer om autentisitet i country. Likevel har hun beholdt troverdighet innen countrymiljøet, blant annet på grunn av det høye kunstneriske nivået hun har holdt. Dessuten har ironien i hennes framtoning sjeldent kommet til uttrykk i musikken.

Parton vokste opp i en fattig familie i Appalachia som den fjerde av tolv barn. Faren var bonde og anleggsarbeider. Hjemmefra var Parton kjent med den tradisjonelle folkemusikken i regionen, som er preget av britisk repertoar i arkaiske former. Denne musikken danner mye av countrymusikkens røtter.

Gjennom onkelen Bill Owens hadde hun også en kobling til den moderne countryindustrien, og allerede som 18-åring reiste hun i 1964 til Nashville for å jobbe som sanger og låtskriver. I samarbeid med Owens skrev hun flere mindre countryhits, men hun sang ikke country selv de første årene. Først da sangeren Bill Phillips nådde høyt på countrylistene med Parton/Owens-sangen ‘Put it off until tomorrow’ i 1966 lot plateselskapet henne gi ut countryplater. På slutten av 1960-tallet ble hun kjent som duo med den etablerte stjernen Porter Wagoner, og hun medvirket på hans TV-program The Porter Wagoner show fra 1967-1973.

Fra 1970 var Parton mer vellykket som soloartist enn i duett med Wagoner, og de avsluttet samarbeidet i 1974. Fra denne perioden tidlig på 1970-tallet kommer hennes to mest kjente sanger, ‘I will always love you’ og ‘Jolene’. Sangene er eksempler på stilen som kalles Nashville Sound, det vil si den polerte stilen som rådet i Nashville fra 1950-tallet. Sangene har tydelige røtter i den eldre countryen med et enkelt melodisk og harmonisk språk som bygger på både blues og den britiske folkesangtradisjonen, men har et velprodusert og mykt lydbilde. Den skiller seg fra både eldre old time og honky-tonk, og fra den alternative outlaw-stilen som vokste fram på 1970-tallet.

Mens Outlaw-musikerne fant en ny retning for country ved å nærme seg rock, var Dolly Parton en av de fremste representantene for dem som heller la seg nærmere mainstream popmusikk. Sammen med artister som John Denver og Olivia Newton-John definerte hun en ny crossover-stil som blandet country og pop. Partons utgivelser fra slutten av 1970-tallet og gjennom 1980-tallet var laget for å lykkes både på countrylistene og Billboards generelle salgslister. Denne typen crossover-hits hadde forekommet mellom countrylistene og poplistene lenge, men det var nytt at artistene peilet seg spesifikt inn mot denne delen av markedet.

Dolly Parton fikk sine største crossover-hits på begynnelsen av 1980-tallet, og både «9 to 5» (1981) og «Islands in the stream» (1983, med Kenny Rogers, skrevet av Bee Gees) nådde førsteplass på både poplistene og countrylistene i USA samtidig. Sammenliknet med Nashville Sound-sangene fra ti år tidligere er dette større produksjoner med mer rytmisk driv, funky blåserstøt og en mer fyldig sangstemme. Etter dette toppunktet solgte Partons plater gradvis dårligere gjennom tiåret, før det kom enda en nyorientering i 1987 med det kritikerroste albumet Trio sammen med Emmylou Harris og Linda Ronstadt. Dette albumet var tradisjonell country og bidro til å markere Parton som en seriøs countryutøver etter årene med pop crossover.

Samtidig som Partons beste år som låtskriver gikk mot slutten tidlig på 1980-tallet brukte hun tiåret til å virkelig befeste seg som en karakter i amerikansk underholdningsindustri. Hun spilte i filmen 9 to 5 (1980), der hun også skrev og sang tittellåta, og flere andre komediefilmer. Fornøyelsesparken Dollywood åpnet i 1986, og hun var også ofte å se på TV, som skuespiller, sanger og programleder.

Både suksessen med den tradisjonelle Trio og stilistiske endringer innen samtidig countrymusikk gjorde at Dolly Parton holdt seg til den tradisjonelle stilen gjennom 1990-årene, med flere utgivelser med bluegrass. Hun spilte også inn mange covere av sanger fra 1960- og 1970-årene.

Whitney Houstons coverversjon av «I will always love you» (1992) ble en av tidenes mestselgende singler, og Houstons signaturlåt. Parton vant også en Grammy for en nyinnspilling av samme låt med Vince Gill i 1995.

Fra 2000-tallet har en stor del av Partons virke dreid seg om en mytologisering av gullalderen på 1970- og 1980-tallet. Til dette hører musikalversjonen av 9 to 5 (2008), samleboksen Dolly (2009) og den løst biografiske filmen Dolly Partons coat of many colors (2015). Hun har også medvirket på yngre artisters coverversjoner av hennes klassikere, blant annet «Jolene» (2016) med vokalgruppen Pentatonix. I 2025 kom den biografiske jukeboksmusikalen Dolly: a true original musical og i 2026 åpner et Dolly Parton-museum i Nashville.

Parton har også gitt ut flere album med nye sanger etter 2000. Disse har fått gode anmeldelser og solgt godt, men har ikke hatt den samme kulturelle påvirkningen som sangene fra 1970- og 1980-årene.

Countrystjerner har ofte mindre suksess utenfor USA enn andre amerikanske musikere, og dette gjaldt lenge også for Dolly Parton. Under gullalderen på 1970- og 1980-tallet var det bare «Islands in the stream» som kom på VG-lista da den kom ut. Hun var likevel et kjent navn blant norske fans av country. Hennes eneste konsert i Norge på denne tiden var på Chateau Neuf i 1978.

I årene som gikk etablerte Parton seg som en sentral figur i populærkulturen, også i Europa. Den driftige merkevarebyggingen gjorde at også det norske og europeiske publikumet etterhvert ble kjent med sangene hennes, og neste gang hun spilte i Norge i 2006 holdt hun utsolgte konserter i flere byer. Suksessen har blitt gjentatt i flere runder, og i dag er hun et av underholdningsindustriens største ikoner også i Norge.

• country
• crossover
• Musikk i USA

• Dolly Parton