FN-organisasjon

Faktaboks

Offisielt navn: Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO)
Også kjent som: IMO forkortelse for engelsk International Maritime Organization
Stiftet: 1948

Hovedkarteret til IMO ligger sentralt plassert ved Themsen i London.

IMO

Av Norvald Kjerstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen er en av FNs særorganisasjoner. Den har ansvar for å regulere trygg og sikker skipsfart globalt, og for å forhindre forurensning fra skip.

IMO har 176 medlemsland (2025), hvorav tre er assosierte land, og har hovedkvarter i London. Organisasjonen ble opprettet i 1948, men ble først operativ i 1959. Norge har vært medlem av IMO siden 1959.

Organisasjonen samarbeider tett med medlemsland, sivilsamfunn og sjøfartsnæringen for å fremme bærekraftige løsninger og sikre ansvarlig drift. Det norske maritime regelverket er i stor grad basert på de internasjonale standardene som fastsettes av IMO.

Arbeidsområder

IMOs hovedansvar er å utarbeide og vedlikeholde et globalt regelverk for skipsfart som sikrer trygg og effektiv drift. Organisasjonen arbeider blant annet med generelle regler for navigasjon og radiokommunikasjon til sjøs, transport av farlige stoffer, samt tiltak for å forebygge forurensing fra skip.

Organisasjonen bidrar også til forskning på skipsbygging og maritimt redningsutstyr, håndtering av skipsvrak og juridiske spørsmål knyttet til havforurensning. I tillegg spiller IMO en viktig rolle i arbeidet med å bekjempe sjørøveri, som utgjør en trussel for trygge transportveier for sjøfart enkelte steder i verden.

Organisasjonen fungerer som et internasjonalt forum der bestemmelser for skipsfart forhandles, vedtas og settes i verk. Dette regelverket omfatter alle aspekter ved internasjonal skipsfart, som design av skip, konstruksjon, utstyr, bemanning, drift og avhending.

Organisering

IMO har en tredelt organisasjonsstruktur med en hovedforsamling, et råd og fem komiteer. Organisasjonen blir ledet av en generalsekretær.

Hovedforsamlingen

Hovedforsamlingen er IMOs øverste organ og består av alle 176 medlemsland. Organet møtes annethvert år og er ansvarlig for å godkjenne arbeidsprogrammet, organisasjonens budsjett og ta økonomiske avgjørelser. Hovedforsamlingen velger rådet.

Råd

Rådet er IMOs utøvende organ og har ansvar for å overvåke arbeidsprogrammet, men er underlagt hovedforsamlingen. Rådet utfører det som blir vedtatt av hovedforsamlingen og består av 40 medlemsland.

Komiteer

De fem hovedkomiteene er komiteen for sjøsikkerhet, komiteen for vern av det maritime miljøet, den juridiske komiteen, komiteen for teknisk samarbeid og tilretteleggingskomiteen. IMO har også en rekke underkomiteer som bidrar til og støtter hovedkomiteene.

IMO blir finansiert av sine medlemsland og størrelsen på hvert lands bidrag avhenger av hvor stor handelsflåte landet har.

Bakgrunn

Etter den industrielle revolusjon økte både skipsfarten og den internasjonale handelen betydelig, og behovet for en global arena for å diskutere sjøsikkerhet og felles retningslinjer ble tydelig.

I 1948 vedtok FN en konvensjon som opprettet Intergovernmental Maritime Consultative Organization (IMCO), forløperen til dagens IMO. Konvensjonen trådte i kraft først i 1958, og året etter avholdt organisasjonen sitt første møte.

Les mer i Store norske leksikon

FN
skipsfart

Eksterne lenker

International Maritime Organization

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for FN-organisasjoner

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt