Christian Stockfleth – Store norske leksikon

Faktaboks

Christian Stockfleth

Født

1639, Christiania (nå Oslo)

Død

31. mars 1704, Tøyen i Aker (nå Oslo)

Levetid - kommentar

omtrentlig fødselsår

Virke

Embetsmann og diplomat

Familie

Foreldre: Biskop Henning Stockfleth (død 1664) og Magdalene Schnell (død 1674).

Gift i 1670 med sin tremenning Isabella Margrethe Mecklenburg (1650–1727), datter av zahlkommissær og overhoffrettsassessor Willum Mecklenburg (1615–1677) og Isabella de Brier (eller Bryer) (1619–1676).

Brorsønn av Hans Stockfleth (død 1664); svoger til Mats de Tonsberg (1638–1705).

Christian Stockfleth, malt av Hans Viggo Westergaard i 1919 (kopi etter et portrett av Jacob Jacobsen Coning fra 1699).

Christian Stockfleth

Av H. V. Westergaard/※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Christian Stockfleth var en norsk embetsmann og diplomat. Han ble en sentral person i styret av Norge og i diplomatiet i det tidlige eneveldet.

Stockfleth var i perioden 1668–1680 magistratspresident i Christiania og kommersedirektør i Akershus stift. Fra 1680 var han «sekretær i Norge», hvilket betyr at han bestyrte stattholderens kanselli på Akershus. Han var også sendemann (minister) ved det svenske hoff i årene 1683–1691.

I årene etter 1689 ble Christian Stockfleth utnevnt til stiftamtmann og amtmann flere steder i Norge. Han var til slutt stiftamtmann i Bergen i perioden 1699–1704.

Studietid

Stockfleth ble dimittert fra Christiania katedralskole til Københavns Universitet i 1656. Under den svenske beleiringen av København i 1658–1660 opptrådte han som leder for de norske studentene, organisert i det norske studentkompaniet. De forfattet en supplikk om at nordmennene måtte få sin egen norske auditør. De bad også om å få norske professorer som kunne hjelpe dem frem til embeter på lik linje med danskene. Myndighetene mislikte kravene, men gode forbindelser reddet Stockfleth fra represalier.

Ved hjelp av sin rike far, teologen Henning Stockfleth, kunne Christian i adelig stil gjennomføre en studiereise rundt i Europa i årene etter 1660, blant annet til Leiden, Oxford og Orléans.

Karriere

Trolig startet Christian Stockfleth sin karriere i København, og allerede 29 år gammel ble han i 1668 magistratspresident i Christiania, og kommersedirektør i Akershus stift. I 1680 sluttet han som magistratspresident og ble utnevnt til «sekretær i Norge», noe som innebar at han bestyrte stattholderens kanselli på Akershus. Rundt 1681 ble han assistensråd (vikardommer) i Overhoffretten.

Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve var Stockfleths patron og befordrer, slik tidligere stattholdere hadde fremmet karrieren til hans far og flere andre slektninger. Gyldenløve utnevnte ham i 1680 til medlem av en kommisjon som skulle lage utkast til Christian 5.s norske lov. Arbeidet kom ikke i gang, og i 1682 ble Stockfleth innkalt til en norsk kommisjon i København som skulle jenke den norske loven etter Christian 5.s danske lov, som nå var under trykking. Utkastet var ferdig i januar 1683, men en dansk revisjonskommisjon gjorde den mer lik den danske loven før den norske var ferdig i 1687.

Diplomat og stiftamtmann

Stockfleth ble utnevnt til envoyé ved det svenske hoff i 1683 og var i Stockholm til han ble kalt tilbake høsten 1691. Han bidro til et bedre forhold til Sverige og sendte informerte rapporter til Christian 5. Kronen på verket var forsvarsforbundet med Sverige i 1690 og en tilleggstraktat i 1691. Hensikten var å forsvare den nøytrale skipsfarten under den pfalziske arvefølgekrigen.

I 1689 ble Stockfleth utnevnt til stiftamtmann i Kristiansand, men han tiltrådte først i 1692. Han var samtidig amtmann i Nedenes i 1691–1694. I 1691 ble han justitiarius i Overhoffretten i Christiania. Trolig bidro dette til at han i 1694 ble utnevnt til stiftamtmann i Akershus stift og amtmann i Akershus amt.

Stockfleths posisjon ble svekket da Gyldenløve i 1699 fratrådte som stattholder, avløst av visestattholder Frederik Gabel. Samme høst ble han mot sin vilje utnevnt til stiftamtmann i Bergen stift. Det er ikke riktig, som det tidligere har blitt hevdet, at Stockfleth ble tvangsforflyttet til Bergen fordi han og Gabel var uenige om politiske spørsmål. Som visestattholder kritiserte Gabel diskrimineringen av norske næringsinteresser, det var neppe ulikt Stockfleths vurdering. Forflyttingen skyldtes nye maktkonstellasjoner ved hoffet, og Stockfleth ble forflyttet til Bergen før Gabel hadde kommet til Christiania.

Senere år

Som stiftamtmann i Bergen bodde Stockfleth mest på sin gård Tøyen i Aker. I februar 1704 ble han utnevnt til medlem av Slottsloven under Gabels presidium, men døde seks uker senere.

Samler

Christian Stockfleth var interessert i norsk historie og samlet flere tusen norske diplomer fra middelalderen. Arvingene skal ha solgt denne samlingen til Sverige for et større beløp.

Portrett

Maleri (brystbilde; kopi etter Jacob Coning, 1699) av Hans Viggo Westergaard, 1919; Bymuseet. Oslo.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Bull, Edvard (1927): Kristianias historie, bind 2.
Eyben, August von (1929): Stamtavle over Slægten Stockfleth, København.
Bull, Edvard (1930): Det norske folks liv og historie gjenem tidende, bind 5.
Laursen, Laurs (1930–1933): Danmark-Norges Traktater 1523–1750, bind 8–9, København.
Friis, Jakob (1941): Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814, Kristiansand.
Refsum, Helge (1964): biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 15.
Hens, H.A. (1983): biografi i Dansk biografisk leksikon 3, bind 14.
Sprauten, Knut (1992): Oslo bys historie, bind 2.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges historie fra 1660 til 1814

Øystein Lydik Idsø Viken

Førsteamanuensis, Ph.d. i historie, Nord universitet