Christian Hersleb Horneman

Christian Hersleb Horneman ble student i 1798 og jurist i 1801. I en tid var han konstituert auditør ved Kongens regiment i Helsingør og ved Kronborg festning. Fra 1806 var han auditør ved 2. Jyske infanteriregiment. I 1810 ble han byfogd i Kragerø og dessuten byskriver, veier, måler og vraker samme sted.

I 1814 representerte Christian Hersleb Horneman Kragerø i Riksforsamlingen på Eidsvoll. I et brev til sin sønn, datert 4. juli 1846, skrev han at han hadde følt at han hadde spilt en ubetydelig rolle på Eidsvoll. Han ergret seg over at eidsvollsmannen Jacob Aall i sine erindringer hadde gitt uttrykk for at han regnet Horneman til «svenskepartiet» (unionspartiet). At dette ikke var riktig, understøttes av at Horneman ved alle avgjørende avstemninger stemte sammen med «det norske parti».

Horneman talte sjelden i forsamlingen, men grep ordet for å støtte forslaget om at adelskap skulle opphøre i Norge når de dalevende adelsmenn døde. Dette forslaget ble vedtatt i lovs form i 1821. Men han foreslo også, til den grunnlovsparagrafen som forbød varige innskrenkinger i næringsfriheten, et tillegg om å erklære eiendomsretten hellig. Dessuten hevdet han at fordelingen av lovgivende, utøvende og dømmende makt ikke måtte kunne endres uten folkets og kongens felles samtykke.

Straks etter riksforsamlingen arbeidet kong Christian Frederik med å etablere en norsk høyesterett og tilbød Horneman en plass i den, men Horneman avslo. Han ble utnevnt til overrettsassessor i Trondheim i 1815, hvor han ble til sin død.

Horneman var stortingsrepresentant fra Trondheim i 1824, 1827 og 1828, 1830, 1836–1837 og 1839. Da han igjen ble valgt til Stortinget i 1845, meldte han sykdomsforfall. I 1824 var han sekretær for konstitusjonskomiteen som behandlet Karl Johans grunnlovsforslag fra 1821. Horneman uttalte seg bestemt mot å gi kongen absolutt veto i lovsaker, og han forsvarte Stortingets bruk av sin lovgivende makt i adelssaken.

Horneman var medlem av konstitusjonskomiteen i 1814 og 1827, leder av Stortingets protokollkomité i 1830 og medlem i samme komité i 1836–1837. Som medlem fortsatte han å våke over Grunnloven. Han mente imidlertid at Grunnloven, som ethvert menneskelig verk, ikke var så fullkommen «at erfaring aldrig skulde kunde godtgjøre det motsatte». I 1832 skrev Horneman i Morgenbladet (anonymt) en rekke bemerkninger til det nye straffelovutkastet som Lovkommisjonen hadde utarbeidet. Flere av disse bemerkningene fikk betydning for lovens endelige utforming.

Christian Hersleb Horneman innehadde en rekke offentlige verv. I 1816 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og var preses der i 1833–1838. Han var medlem og snart formann i representantskapet i Norges Bank fra grunnleggelsen i 1816 til 1822, deretter medlem av direksjonen til 1848, og han var direktør i byens sparebank fra opprettelsen i 1823. Han satt mange år i Trondheims formannskap. I 1835 ble han utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden.

I sitt testament bestemte Christian Hersleb Horneman at universitetsbiblioteket i Christiania (Oslo) og deretter DKNVS skulle få de bøkene de selv måtte ønske. Hans samling skal ha omfattet rundt 10 000 bind. Begge institusjonene fikk dermed en verdifull økning av sine boksamlinger.

• Etterlatte papirer

• Hornemans brev, notater og regnskaper for årene 1812–1849 finnes i Riksarkivet i Oslo (privatarkiv 917)

• Stortinget
• Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814
• Norsk historie fra 1815 til 1905

• Sprauten, Knut: Christian Hersleb Horneman i Norsk biografisk leksikon.
• Koht, Halvdan (1934): biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 6.
• Steen, Sverre (1962): Det frie Norge, bind 5: Konge og Storting.
• Kaartvedt, Alf (1964): Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 1: Fra Riksforsamlingen til 1869.