Christian Christensen Kollerud

Christian Christensen fikk en utdannelse ut over det som var vanlig for bondesønner på hans tid. Han gikk på borgerskolen i Fredrikshald (nå Halden) og bodde da hos den rike kjøpmann Nils Tank på Rød Herregård, far til statsråd Carsten Tank. På Rød kom han inn i et høyst aristokratisk og åndelig stimulerende miljø i et herskapelig hus fylt av kunst og med et rikholdig bibliotek. Her vanket også flere av tidens fremtredende personer. Ungdomsoppholdet på herregården må ha vært skjellsettende for hans videre utvikling. Han følte seg hele livet hevet over sin egen stand.

I 1781 overtok Christian Christensen farsgården Skjeggenes i Setskog og bodde der til 1800, da han kjøpte Kollerud i Hemnes og slo seg ned der. Etter hvert kjøpte han opp flere gårder med tilhørende skogeiendommer, blant annet Hvarven gård i Setskog, men ble boende på Kollerud. Herav tok han navnet Kollerud.

Christian Christensen Kollerud var en velstående bonde da han i 1814 ble valgt som bøndenes representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Selv regnet han seg imidlertid aldri som bonde. Med sin elegante fremtoning skilte han seg også ut blant forsamlingens øvrige bønder. Politisk var han imidlertid helt anonym og spilte ingen rolle under forhandlingene. Karakteristisk er det at Henrik Wergeland i sitt verk Norges Konstitutions Historie helt overser Kollerud. Dermed må man anta at dikteren regnet ham som en av de «usynlige», som ikke var verd noen omtale. Heller ikke i Bernt Moes bok fra 1848, Eidsvolds-Representanter og Stortingsmænd 1814–1848, finner vi noe om Kollerud. Det eneste som står å lese om ham der, er at han var far til politikeren H. O. Christensen.

Det er vanskelig å si med sikkerhet hvilket parti han tilhørte, ut fra de få opplysningene som finnes om Kollerud. Men det er sannsynlig at han i det meste fulgte den andre Akershus-representanten, sorenskriver Christian Magnus Falsen, og dermed stemte med selvstendighetspartiet. Det er imidlertid kjent at han hørte til det mindretallet som stemte imot Eidsvollsgarantien. Hans eneste selvstendige handling på Eidsvoll var for øvrig et skriftlig innlegg til konstitusjonskomiteen, der han, i tråd med sine særinteresser som skogeier, støttet opphevelsen av sagbruksprivilegiene. Disse privilegiene hadde bestått siden 1688, men i 1851 bestemte Stortinget at de skulle opphøre med virkning fra 1860.

Christian Christensen Kollerud ble valgt inn som 4. varamann fra Akershus til det overordentlige Storting 1814, men ut over det deltok han aldri senere i noen politisk virksomhet.

• Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814
• 1814 – Det selvstendige Norges fødsel

• Jacobsen, Frank Kiel: Christian Christensen Kollerud i Norsk biografisk leksikon.
• Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 7, 1936.