Chemnitz

Byen er midtpunkt i et stort industriområde, der fremstilling av maskiner, tekstiler og kjemikalier dominerer; byen huser også et teknisk universitet med om lag 8100 studenter og cirka 2400 ansatte (2025). I tillegg kommer ingeniør- og faghøyskoler.

Rester av eldre bebyggelse finnes ved markedsplassen, med blant annet det gamle rådhuset i renessansestil fra 1498 og festningstårnet Roter Turm fra 1500-tallet, som i dag er museum. I og utenfor museet Sterzeleaneum vises en enestående samling av 250 millioner år gamle forsteinete trestammer, Steinerner Wald.

Chemnitz, som oppstod omkring et kloster, Kaminizi, fikk handelsrettigheter i 1143 og blir omtalt som Freie Reichsstadt i 1216. Byen er kjent for linveving alt fra 1300-tallet og bomullspinning fra 1600-tallet.

Bergverkene i Erzgebirge dannet grunnlaget for metallindustrien, som tidlig gjorde Chemnitz til en av Tysklands fremste industribyer. Fra midten av 1800-tallet har byen vært et sentrum i tysk arbeiderbevegelse. Etter store ødeleggelser under andre verdenskrig ble byen gjenoppbygd i en stil sterkt preget av sovjetisk innflytelse. Byen het i perioden 1953–1990 Karl-Marx-Stadt.

Ved valget til nytt byråd i juni 2024 ble det høyrepopulistiske og nasjonalkonservative partiet Alternative für Deutschland (AfD) størst, med 24,3 prosent av stemmene, foran kristeligdemokratene (CDU), som oppnådde 21,3 prosent.

Chemnitz ble i 2018, under feiring av 875-årsjubileet for byens grunnleggelse, skueplass for opptøyer med deltakelse fra ulike høyreradikale og -ekstreme aktivister. Utløsende årsak for opptøyene var et drap der to immigranter var involvert.

Chemnitz har i 2025 ha status som europeisk kulturby.

• Tyskland
• Tysklands geografi
• Sachsen