Babylon den store

Babylon den store er et uttrykk som i Det nye testamentet brukes om Roma, Romerrikets hovedstad. «Babylon den store» spiller en viktig rolle i Johannes’ åpenbaring kapittel 14–19. Byen blir i kapittel 17–18 kalt «den store horen», fordi den utnyttet og brukte vold mot dem som var underlagt Romerriket, var preget av luksus og umoral og forfulgte de kristne. Ordene «hore» og «horeri» blir i Bibelen ikke bare brukt om prostitusjon, men også i utvidet betydning om ledere og andre som brukte makten sin på uetiske måter.

Byer, menneskelige egenskaper og annet ble i antikken ofte fremstilt i kvinneskikkelse, og horebildet var en velkjent polemisk klisjé med bakgrunn blant annet i profetbøkene i Det gamle testamentet/Den hebraiske bibelen. Et eksempel er i Esekiel kapittel 23, blant annet vers 17: «Babels menn kom til henne på elskovsleiet og gjorde henne uren med horeriet sitt. Men da hun var blitt uren, brøt hun med dem.»

Bildet av Babylon den store er i Johannes' åpenbaring satt i kontrast til det nye Jerusalem, som blir fremstilt som «en kvinne kledd i solen» i kapittel 12 og som Lammets brud i kapittel 21.

I kapittel 17, vers 3-6, beskrives Babylon den store som en kvinne som sitter på et dyr «med sju hoder og ti horn». I forskningen er det vanlig å tolke hodene som Romas sju fjell og dyret som Romerriket som helhet. Kvinnen kan vise til keiseren selv. En liknende beskrivelse av dyret finnes også i kapittel 13.

Babylon er også nevnt i Første Peters brev kapittel 5, vers 13. Sannsynligvis viser det også her til Roma. Den historiske byen Babylon er omtalt mange steder i Det gamle testamentet/Den hebraiske bibelen. Byen hadde i perioder stor betyning i israelittisk og jødisk historie og tradisjon. Synet på Babylon er også der kritisk og ofte negativt, og Johannes’ åpenbaring viderefører slike forestillinger.