Det 15. BRICS-toppmøtet ble avholdt i Johannesburg (Sør-Afrika) i august 2023. Her ser vi (fra venstre): Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva, Kinas president Xi Jinping, Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa, Indias statsminister Narendra Modi, og utenriksminister Sergej Lavrov fra Russland som deltok i Vladimir Putins fravær.

BRICS 2023
Av /NTB.

BRICS har elve medlemsland: Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Saudi-Arabia, Egypt, Etiopia, Indonesia, Iran og De forente arabiske emirater. Det er et forum for koordinering av internasjonale politiske og økonomiske spørsmål mellom Kina, Russland og land i det globale sør. I tillegg til Brasil, India og Sør-Afrika deltar utviklingsland som etter søknad har fått medlemskap.

Faktaboks

Også kjent som

BRIC, BRIKS

Samarbeidet mellom BRICS-landene

Samarbeidsforumet har ikke et fast sekretariat. Formannskapet går på årlig rotasjon mellom medlemslandene.

Samarbeidet omfatter tre pilarer:

  • politiske og sikkerhetspolitiske spørsmål
  • finansielle og økonomiske spørsmål
  • kultur og folk-til-folk samarbeid

I 2015 etablerte BRICS-landene New Development Bank, som har hovedkontor i Shanghai. Formålet med denne banken er å «mobilisere ressurser for infrastruktur og bærekraftige utviklingsprosjekter i fremvoksende økonomier og utviklingsland».

Utvidelse av medlemskapet

En rekke utviklingsland ble invitert til toppmøtet i Johannesburg i 2023. Vel 40 av disse landene viste interesse for medlemskap i BRICS. I sluttdokumentet fra toppmøtet ble det gitt uttrykk for anerkjennelse for interessen fra utviklingsland om å bli medlemmer i BRICS. På basis av enighet om prinsippene og prosedyrene for utvidelse av medlemskapet, ble det på toppmøtet besluttet å invitere Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater som medlemmer fra 1. januar 2024.

Etter at Javier Milei overtok som Argentinas president 10. desember 2023, besluttet han at Argentina ikke skulle delta i BRICS. På toppmøtet i Johannesburg ble BRICS-landenes utenriksministre anmodet om å utarbeide en liste over andre mulige fremtidige medlemmer.

Historisk bakgrunn

Toppmøte i BRICS i Hangzhou, Kina i 2016. Fra venstre: Brasils president Michel Temer, Indias statsminister Narendra Modi, Kinas president Xi Jinping, Russlands president Vladimir Putin og Sør-Afrikas president Jacob Zuma.
Av /Shutterstock/NTB.

Begrepet BRIC (uten S) ble introdusert i 2001, før Sør-Afrika i 2011 ble inkludert i BRICS. Begrepet fikk mye oppmerksomhet, og det var forventet at samarbeidsforumet ville få stor innflytelse. Senere har den positive økonomiske utviklingen i flere av landene avtatt, og som samarbeidsforum har BRICS fram til utvidelsen i 2024 hatt begrenset relevans og effekt. Dette hadde sammenheng med de store forskjellene mellom de fem BRICS-landene i perioden 2011–2023 og deres interesser.

Begrepet BRIC ble introdusert i 2001 av den britiske økonomen Jim O'Neill i en artikkel publisert av investeringsbanken Goldman Sachs. Det ble fremlagt en hypotese om at disse statenes raskt voksende økonomier ville gjøre dem til økonomiske stormakter som utkonkurrerte resten av verden. Det ville gi dem stor innflytelse både hver for seg og samlet. Samtidig var landgruppen interessant med tanke på mangfold, både når det gjaldt ulikheter i politiske systemer og verdier, forskjellige økonomiske modeller, og deres spredte geografiske plasseringer.

Samarbeidsforumet BRIC (fra 2011 BRICS) avholdt sitt første offisielle toppmøte i Jekaterinburg (Russland) i juni 2009 etter et uformelt møte mellom statenes utenriksministre året før. Etableringen kan ses i lys av den globale finanskrisen i 2008, som endret balansen mellom den etablerte eliten av stater, representert gjennom fora som G7 og OECD, og de voksende økonomiene. Spesielt ble BRICS-landene sett på som en utfordrer til det internasjonale politiske og økonomiske hegemoniet til vestlige stater.

Samarbeidet i BRICS før utvidelsen i 2024

Samlet var de fem BRICS-landene avgjørende for en rekke viktige spørsmål på den internasjonale dagsorden, som økonomisk samarbeid, utvikling og fattigdomsreduksjon, klima, sikkerhetspolitiske spørsmål og mye annet. Det gjorde det vanskelig å komme utenom disse landene i nesten enhver internasjonal forhandling.

BRICS-landene representerte andre tilnærminger til en rekke politiske spørsmål sammenlignet med dagens globale paradigme som er utviklet under vestlig dominans etter den kalde krigens slutt.

BRICS delte en felles kritikk av Vestens interessepolitikk og samlet seg som en motpart til den vestlige økonomiske, politiske og sikkerhetspolitiske dominans i verdensbildet. Dette kan oppsummeres i fire punkter:

  • Krav om endringer i det internasjonale økonomiske samarbeidet. BRICS-landene søker mer medbestemmelse i utvikling av internasjonale regler og kontroll med institusjonene.
  • Skepsis til flere aspekter ved de globale institusjonene, ikke minst deres normative funksjoner. BRICS-land er ofte motstandere av sanksjoner som et verktøy i internasjonal politikk.
  • Motstand mot andre lands og organisasjoners påtrykk i forhold til spørsmål om demokratisering og menneskerettigheter.
  • Motstand mot Vestens intervensjonistiske tilnærming til interne forhold i selvstendige stater, med sterk vekt på territoriell suverenitet.

BRICS ble forsøkt fremstilt som en bredere representant for utviklingslandenes interesser, spesielt ved å utfordre det vestlige hegemoniet og Vestens dominans i internasjonale organisasjoner.

De fem BRICS-landene (2011–2023) er en svært mangfoldig gruppe. Landene baserer seg på ulike økonomiske modeller, og Kina skiller seg sterkt fra de andre når det gjelder økonomisk makt. Det er lite sammenfall mellom landenes politiske systemer, verdier og prinsipper mellom landene, og heller ikke tydelig sammenfallende utenrikspolitiske mål og interesser. Dette mangfoldet bidro til skepsis knyttet til betegnelsen BRICS. Det la også begrensninger på potensialene i BRICS som samarbeidsforum.

Samarbeidet mellom de fem BRICS-landene var ikke utviklet som resultat av diplomatiske forhandlinger med basis i delte verdier eller interesser. Disse landene er ikke bare skeptiske overfor Vesten, men har ofte mye skepsis til hverandre i det internasjonale samarbeidet. For eksempel har Kina og India hatt en langvarig og alvorlig grensekonflikt, og Kinas handelspolitikk og valutamanipulasjon kan påføre andre BRICS-land store kostnader. Landene preges heller ikke av gjensidig økonomisk avhengighet. De har ulike roller i verdenshandelen og langt større intern økonomisk ulikhet enn for eksempel G7.

BRICS etter utvidelsen i 2024

Egypt, Etiopia, Iran og De forente arabiske emirater ble medlemmer av BRICS 1. januar 2024, mens Indonesia ble medlem i 2025. Det forhold at seks utviklingsland nå er medlemmer og at en rekke andre utviklingsland er interesserte i å slutte seg til BRICS, vil skape basis for en ny dynamikk i samarbeidet mellom BRICS-landene. For det første fører dette til at spesielt Kina og Russland vil legge mer vekt på BRICS enn tidligere. For det andre har de opprinnelige BRICS-landene og utviklingslandene felles interesse ved å utfordre det vestlige hegemoniet og Vestens dominans i internasjonale organisasjoner. Brasil har tatt til orde for endringer i det internasjonale monetære samarbeidet som ble nedfelt i Bretton Woods-avtalen av juli 1944. Således foreslo Brasils president Lula da Silva i 2023 at BRICS burde vurdere å etablere en egen valuta i konkurranse med amerikanske dollar (USD).

Russlands formannskap i 2024

Russland overtok som formann for BRICS 1. januar 2024. BRICS-landenes første utenriksministermøte etter utvidelsen ble avholdt 10. juni 2024 i Nizjnij Novgorod (Russland), hvor drøftelsene om et sterkere samarbeid mellom de ti BRICS-landene stod i fokus. I kommunikeet fra møtet ble det blant annet understreket at det er behov for en omfattende reform av FN, herunder FNs sikkerhetsråd, med sikte på å gjøre FN-systemet mer demokratisk, representativt og effektivt.

Utenriksministrene understreket G20s viktige rolle som det fremste forumet for internasjonalt økonomisk samarbeid mellom både industri- og utviklingsland. Rotasjonen i G20s formannskap i 2023–2025 mellom India, Brasil og Sør-Afrika ble av utenriksministrene omtalt som en mulighet for å skape et solid grunnlag for å håndtere ulikheter, ubalanser og mangler i verdensøkonomien. 10. juni 2024 hadde BRICS-landenes utenriksministre en dialog med representanter fra følgende tolv land: Bahrain, Bangladesh, Belarus, Cuba, Kasakhstan, Laos, Mauritania, Sri Lanka, Thailand, Tyrkia, Venezuela og Vietnam.

På toppmøtet i Kazan (Russland) 22.–24. oktober 2024 var styrkingen av det globale samarbeidet for en mer rettferdig global utvikling og sikkerhet hovedtema. I slutterklæringen av 23. oktober 2024 ble bekymring for økningen av vold og væpnede konflikter i forskjellige deler av verden nevnt. Krigen i Ukraina ble ikke eksplisitt nevnt. Derimot ble det i slutterklæringen uttrykt alvorlig bekymring over forverringen av situasjonen og den humanitære krisen i det okkuperte palestinske territoriet. Israel angrep på boligområder i Libanon ble fordømt. På toppmøtets siste dag ble det avholdt en sesjon, der representanter fra de inviterte landene deltok. På denne sesjonen deltok også FNs generalsekretær António Guterres.

Brasils formannskap i 2025

Brasil som overtok formannskapet for BRICS 1. januar 2025, arrangerte toppmøtet i Rio de Janeiro 6.–7. juli 2025. Toppmøtet besluttet at følgende ti land skulle ha status som partnere i BRICS: Belarus, Bolivia, Cuba, Kasakhstan, Malaysia, Nigeria, Thailand, Uganda, Usbekistan og Vietnam.

Styrking av det globale sør-samarbeidet for et mer inkluderende og bærekraftig styresett var hovedtema på toppmøtet. I slutterklæringen ble det understreket et behov for en reform av FNs sikkerhetsråd med sikte på å gjøre rådet mer demokratisk og representativt. Et av målene er å øke representasjonen av antall utviklingsland blant rådets medlemmer.

Det ble gitt uttrykk for bekymring over pågående konflikter og polarisering og fragmentering internasjonalt. I erklæringen understreket medlemslandene en forpliktelse til å styrke det multilaterale samarbeidet for å håndtere humanitære kriser. Medlemslandene fordømte angrepene mot Iran i juni 2025. Det ble presisert at disse angrepene representerer et brudd på folkeretten og FN-pakten. Om Ukraina-konflikten ble det i slutterklæringen spesielt referert til det afrikanske fredsinitiativet og Gruppen av venner for fred, med sikte på en fredelig løsning av konflikten gjennom dialog og diplomati.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Cooper, Andrew F. og Thakur, Ramesh (2018). The Brics in the Evolving Architecture of Global Governance, i Weiss, Thomas G. og Wilkinson, Rorden (red.) International Organization and Global Governance. London: Routledge, side 283–298.
  • Petrone, Francesco (2019). BRICS, soft power and climate change: new challenges in global governance? Ethics & Global Politics, 12(2), side 19–30.
  • Shen, Liyin; Shuai, Chenyang; Jiao, Liudan; Tan, Yongato og Song, Xiangnan (2017). Dynamic sustainability performance during urbanization process between BRICS countries, Habitat International, 60, side 19–33.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg