Faktaboks

Alvilde Prydz
Født
5. august 1846, Fredrikshald (Halden)
Død
5. september 1922, Kristiania (Oslo)
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Kjøpmann, proprietær, senere tollinspektør Paul Fredrik Birkenbusch Prydz (1810–1908) og Andersine Nicoline («Signe») Lund (1815–99).

Ugift.

Tegning 1910. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Alvilde Prydz
Av /※.

Alvilde Prydz var en norsk forfatter. Hun debuterte i 1880 med fortellingen Agn og Agnar, fulgt av novellesamlingene I moll (1885) og Underveis (1889).

Prydz skrev både lyrikk, noveller, romaner og skuespill. Hun fikk særlig suksess med romanen Gunvor Thorsdatter til Hærø (1896), som ble utgitt i seks opplag og oversatt til flere språk.

Viktige motiv i hennes forfatterskap forholdet mellom mann og kvinne, kvinners rett til et eget liv i ekteskapet og ulykkelig kjærlighet.

Bakgrunn

Omslag, Gunvor Thorsdatter til Hærø.
Av .

Alvilde Prydz vokste opp i en stor barneflokk på Tosterød gård ved Fredrikshald. Familien flyttet til Christiania, der hun studerte ved siden av skolen. 19 år gammel fikk hun sin første post som guvernante i en prestefamilie i Telemark. I 1866–67 gikk hun på Nissens Pigeskoles Guvernantekurs, samtidig som hun var dårlig betalt timelærer. Da prestefamilien flyttet til Hitra, bad de henne komme. Hun avbrøt kurset, reiste dit og var der i tre år med hardt arbeid og selvstudier. Hun forlot Hitra på grunn av sykdom.

En tid bodde hun i Christiania, der moren styrte huset for sine studerende sønner. Faren var tollinspektør på Ørje i Østfold. Her havnet Prydz, syk, ugift og uten penger. Hun stelte for faren, og først da hun var over 40 år kunne hun jobbe med sitt eget forfatterskap.

Forfatterskap

I 1880 debuterte hun med den vemodige fortellingen Agn og Agnar. I 1884 møtte hun forfatterekteparet Amalie og Erik Skram i København. Erik Skram leste og kommenterte tekstene hennes. Året etter kom novellesamlingen I Moll. Honoraret Prydz fikk gjorde at hun kunne være en periode i København. I 1889 kom Underveis, noveller, og året etter romanen Lykke. I 1890 kunne hun endelig reise ut, først til Paris, senere til Italia og Tyskland.

Alvilde Prydz hadde et intenst forhold til naturen, og det går igjen i til dels både dikt, skisser og noveller. I forholdet kvinne–mann er det ofte lidelse, lengsel og forsakelse. Hun lar en kvinne dø av melankoli og desillusjon i samlingen I Moll.

De viktigste verkene hennes kom i 1890-årene. I Mennesker fra 1892 og Drøm året etter tar hun opp en visjon: ekteskap mellom to likeverdige mennesker. Hovedkarakteren Helene Ørn vil ikke inn i den tradisjonelle kvinnerollen, men møter motstand hos sin strenge teologmann. En biperson, Doris Dahl, er talerør for den selvstendige, ugifte kvinnen, som sjarmerer menn med sin intelligens.

I fire romaner med indre sammenheng, utgitt mellom 1890 og 1906, har Alvilde Prydz et skarpt blikk for ulike kvinnetyper: den lett bøyelige som knekkes av sin mann i romanen Lykke, den strategiske kvinnen som ødelegger mannen i Paa Fuglvik, og den sterke kvinnen som jobber og respekteres, Gunvor Thorsdatter til Hærø. Gunvor er i slekt med sagaens selvstendige kvinner. Hun er mor for alle, vil ikke ha en middelmådig mann og er væreier i samarbeid med moren. Hun drukner en stormnatt og lever videre som fiskernes skytshelgen. I den fjerde romanen, Barnene paa Hærø gaard, viderefører lille-Gunn, brordatteren, matriarkatet på Hærø.

Da Alvilde Prydz fikk oppført skuespillet AinoNationaltheatret i 1901, skrev Aasta Hansteen: «Nu er Deres sol gaat op!» Senere dramaer kom i bokform, men det var først og fremst som roman- og novelleforfatter hun ble populær. Bøkene hennes ble oversatt til flere språk, og Gunvor Thorsdatter kom i seks opplag.

Det er ofte en sårhet i tekstene til Prydz, og melankolien er grunntonen i forfatterskapet, også i de siste romanene: tapt kjærlighet, ulykkelige ekteskap.

Ideologisk er Alvilde Prydz i slekt med Camilla Collett, men skildringene av «ville» jentunger som får utfolde seg i pakt med naturen, representerer en visjon om en selvstendig kvinnetype. Selv var hun hemmet av sykdom og dårlig økonomi, men med jernvilje gjennomførte hun sitt forfatterprosjekt, som er preget av 1800-tallets begrensede kvinnekår.

Utgivelser

Et utvalg

  • Agn og Agnar, roman, 1880
  • I Moll. Noveller og Skitser, København 1885
  • Undervejs. Noveller og Skitser, 1889
  • Lykke, roman, 1890
  • Paa Fuglvik roman, 1891
  • Mennesker roman, 1892
  • Drøm, roman, 1893
  • Gunvor Thorsdatter til Hærø, roman, 1896
  • Aino. Skuespil i tre handlinger, København 1900
  • Det lovede land, roman, København 1902
  • Barnene paa Hærø gaard, roman, 1906
  • I Ulvedalen, roman, 1909
  • Fortællinger, 1910
  • Mens det var sommer, roman, 1911
  • Fortællinger. Ny Samling, 1912
  • Digte, 1916
  • To mennesker, roman (ny utg. av Mennesker og Drøm), 1918
  • De dage og de aar, roman, 1919

Litteratur

  • Aasen, Elisabeth: Alvilde Prydz i Norsk biografisk leksikon
  • NFL, bd. 4, 1896
  • C. Nærup: Illustreret norsk litteraturhistorie 1890–1904, 1905, s. 58–64
  • L. Heber: Kvindeskikkelser i norsk aandslivs historie. Alvilde Prydz, 1925
  • K. Elster: Illustrert norsk litteraturhistorie, bd. 5, 1934–35, s. 78–80
  • S. Tunold: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • A. M. Harper: Alvilde Prydz – feminist i en antifeministisk tid, h.oppg. UiO 1977
  • K. P. Solheim: Kvinnesak i 1893 og i 1975 slik den gjenspeiler seg i de to romanene Drøm av Alvilde Prydz og Bare et lite sammenbrudd av Ebba Haslund, h.oppg. UiTø, 1980
  • Å. H. Lervik i Evig din, 1985
  • E. Aasen: Kvinners spor i skrift. Supplement til norsk litteraturhistorie, 1986, s.125–129
  • S. W. Waage: Alvilde Prydz: Gunvor Thorsdatter til Hærø. En tematisk analyse, h.oppg. UiO, 1986
  • I. Iversen: «Mellom melankoli og heroisme. Alvilde Prydz», i Norsk kvinnelitteraturhistorie, bd. 1, 1988, s. 211–218
  • K. G. Losnedahl, ibid., s. 149–150

Portretter m.m.

  • Byste (bronse) av Carl Milles, 1909; Millesgården, Lidingö, Sverige
  • Kulltegning (halvfigur) av Astri Aasen, 1910; NBO

Faktaboks

Alvilde Prydz
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036502000015

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg