Ringerike, kommune i Buskerud fylke, dannet 1964 av Hønefoss, Hole, Norderhov, Ådal og Tyristrand. I 1977 ble Hole gjenopprettet som egen kommune.
Ringerike kommune omfatter lavlandet nord og vest for Tyrifjorden med unntak av halvøya mellom Steinsfjorden og Nordfjorden/Storelva, som tilhører Hole, likeledes området øst for Steinsfjorden med nordre del av Krokskogen videre østover til grensen mot Oslo.
Lavlandet strekker seg fra Hønefoss ca. 8 km langs Randselva mot nordøst; det omfatter Ådal med Sperillen i nord og Soknedalen i nordvest. Lavlandet er omgitt av omfattende skogs- og fjellstrekninger. Mest kjent er Vikerfjell (østre del av skogs- og fjellområdet Vassfaret-Vidalen-Vikerfjell) vest for Sperillen, skogsområdet Holleia mellom Soknedalen og Tyrifjorden og Krokskogen øst for Steinsfjorden.
Ringerike grenser til i alt 11 kommuner, Sør-Aurdal i nordvest og nord, Søndre-Land i nordvest og Gran, Lunner og Jevnaker i øst, alle i Oppland. I sørøst grenser Ringerike til Oslo og på en kort strekning til Bærum i Akershus. I sør og sørvest grenser kommunen til Hole og Modum, og i vest til Krødsherad og Flå.
Natur
De sentrale og sørøstlige delene av kommunen hører geologisk til Oslofeltet. Terrenget faller bratt fra lavaplatåene på Krokskogen til lavlandet, der berggrunnen består av næringsrike kambrosilur-skifere og kalkstein, dels også sandstein, og som for en stor del er dekket av marine avleiringer, leire og sand.
Vest for Tyrifjorden og Randselva består berggrunnen av grunnfjell, i dalene dekket av marin leire og sand. De høyeste partiene finnes på Vikerfjell i nordvest (Gyranfisen 1127 moh.); i Holleia når de høyeste åsene 712 moh. (Rudskollen) og på Krokskogen 704 moh. (Oppkuven).
Hele kommunen, med unntak av de østre delene av Krokskogen, har avløp til Tyrifjorden og hører til Drammensvassdraget. Randselva og Begna møtes i Hønefoss, hvor Storelva renner videre til Tyrifjorden. Sogna munner ut i botnen av Tyrifjordens arm Nordfjorden.
Bosetning
Tettstedet Hønefoss (14 966 innbyggere 2013) er det dominerende senteret i kommunen med litt over halvparten av kommunens folkemengde. Omkring Hønefoss ligger dessuten tre mindre tettsteder, Norderhov, Vang og Helgelandsmoen (på grensen til Hole), og lenger ut Tyristrand, Nakkerud, Sokna og Hallingby. Tettstedene hadde 2013 i alt 68 prosent av folkemengden i kommunen mot 81 prosent i Buskerud som helhet. Den spredt bosatte befolkningen finner man særlig på slettelandet rundt Hønefoss og nederst i dalene nordenfor.
Ringerike har hatt en jevn – om enn beskjeden – befolkningsvekst siden krigen, 2004-14 med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot 1,2 prosent i fylket som helhet.
Næringsliv
Dersom en ser bort fra offentlig administrasjon og tjenesteyting, er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring etter sysselsetting med 19 prosent av arbeidsplassene (2013). Den høye andelen avspeiler både den viktige rollen Hønefoss har som handels- og servicesenter, likeledes den betydelige turisttrafikken i kommunen.
Industrien i Ringerike hadde 10 prosent av arbeidsplassene i 2012, 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Dominerende industribransje har tradisjonelt vært treforedling (45 prosent av industrisysselsettingen i for eksempel 2004), men bransjen er ubetydelig etter nedleggelsen av Follum Fabrikker i 2012. Viktigste industribransjer i 2012 (etter nedleggingen) er verkstedindustri med i alt 44 prosent de sysselsatte i industrien, særlig maskinindustri med 16 prosent. Andre viktige bransjer er produksjon av gummi- plast- mineralsk industri (bl.a. spennbetongfabrikk) med 24 prosent, næringsmiddelindustri med 16 prosent og trelast- og trevareproduksjon inkl. møbelindustri med 12 prosent. Største bedrift i denne bransjen er Soknabruket, et av landets største trelastbruk. Det er betydelige næringsområder blant annet på Hensmoen og Eggemoen nord for Hønefoss, på Hvervenkastet sør for byen og i Hallingby og Nes i Ådal.
Primærnæringene hadde til sammenligning vel 2 prosent av arbeidsplassene. Ringerike er, til tross for en lav andel av sysselsettingen i primærnæringene, en viktig landbrukskommune. Næringen har hovedvekt på korndyrking og hagebruk (fruktdyrking), samt skogsdrift. Både totalt jordbruksareal, kornareal og potetareal er klart størst blant fylkets kommuner. Noe husdyrhold; det gjelder både storfe, svin og høner. Også skogsavvirkningen er størst i fylket med 242 300 m3 i 2012, 25 prosent av fylkets samlede avvirkning.
Ringerike er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 525 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ti kraftverk i kommunen. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Hofsfoss kraftverk (i drift fra 1978), Hønefoss kraftverk (1920) og Hensfoss kraftverk (1946).
Ringerikes Blad utkommer i Hønefoss.
Samferdsel
Hønefoss er det naturlige knutepunktet for samferdselen, ikke bare i Ringerike kommune, men også i regional sammenheng. Bergensbanen går gjennom Hønefoss, i det alt vesentlige over Hokksund/Drammen, men enkelte tog, først og fremst godstog, går også over Roa. Ringeriksbanen, som er planlagt som et ledd i Intercity-triangelet på Østlandet for utbygging frem mot 2030, vil korte inn reisetiden mellom Oslo og Hønefoss betydelig.
Gjennom Ringerike går tre viktige regionale veiforbindelser: E 16 går (Oslo-)-Sandvika-Hønefoss-Valdres-Filefjell-Bergen og har en arm fra Hønefoss til Gardermoen over Jevnaker/Roa, Rv./Fv. 35 Tønsberg-Hokksund-Hønefoss og Rv./Fv. 7 (Hønefoss–Gol–Hardangervidda-Trengereid(-Bergen). Alle disse møtes like utenfor Hønefoss. For øvrig er det en rekke viktige fylkesveier som både knytter kommunen sammen internt og knytter den til nabokommunene.
Kommunens viktigste bussforbindelse er mellom Hønefoss og Oslo over Sollihøgda. Flere bussforbindelser fra Oslo til Hallingdal, Valdres og videre over fjellet til Vestlandet går gjennom kommunen.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Ringerike har videregående skoler med varierte studieretninger. Høgskolen i Sørøst-Norge har undervisning i en rekke fag, blant annet lærerutdanning, ingeniør-/datafag, optometri, reiseliv, helsefag, juridiske fag, økonomi og ledelse, samt siviløkonomstudium i Hønefoss. På sørsiden av byen ligger Ringerike sykehus, likeledes Statens kartverk.
Ringerike hører til Sør-Øst politidistrikt, Ringerike tingrett og Borgarting lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Ringeriksregionen sammen med Hole.
Ringerike kommune tilsvarer de 10 soknene Haug, Hval, Hønefoss, Lunder, Nes, Norderhov/Ask, Tyristrand, Ullerål, Veme og Viker i Ringerike prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Ringerike til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.
Historikk og kultur
Ringerike ble tidlig bosatt, og flere funn er gjort fra steinalderen. Sagalitteraturen er rik på personer og hendelser med tilknytning til området.
Hringariki/Veien Kulturminnepark, som går under betegnelsen Hringariki, ligger et par kilometer nordvest for Hønefoss og har bl.a. et stort felt med gravhauger fra eldre jernalder og et restaurert langhus, som kan ha vært høvdingsete og gildehall. Huset er datert til hundreåret rundt Kristi fødsel.
Ved Norderhov kirke, som ligger sørøst for Hønefoss, ligger Ringerikes Museum; Buskerud fylkesfotoarkiv er knyttet til museet. Norderhov kirke er fra middelalderen, og i gravkrypten står kistene til presten Jonas Ramus og hans kone Anna Colbjørnsdatter. Et økonomisk-historisk minnesmerke er Ringerikes Nikkelverk på Tyristrand.
Det går en kjerrat fra Steinsfjorden til Damtjern på Kroksskogen (Kjerraten i Åsa), 3080 meter lang og med en høydeforskjell på 390 meter. Kjerraten, som er fra 1809, er et viktig teknisk kulturminne. Kjerratmuseum i Åsa, med blant annet en 13 m lang modell av kjerraten, med mølle, oppgangssag og vannrenne i stål.
Den store veksten både økonomisk og befolkningsmessig kom på siste halvdel av 1800-tallet. Hønefoss fikk kjøpstadsrettigheter i 1852 (bystatusen ble overført Ringerike ved kommunesammenslutningen i 1964), i 1868 kom Randsfjordbanen (fra Drammen), i 1909 Bergensbanen (over Roa), og i 1914 bilrute Oslo–Hønefoss.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1967) har en gull ring mot en rød bakgrunn; ringen er tegn på kongeverdighet og høvdingemakt, og på at Ringerike har vært et enhetlig begrep helt fra sagatiden.
Navnet er opprinnelig et landskapsnavn, norrønt (H)ringaríki, av folkenavnet eller folkestammen hringr. Opphavet til folkenavnet er ukjent.