Erna Solberg, norsk politiker (H), partileder i Høyre siden 2004. Solberg har representert Hordaland på Stortinget siden 1989.
Solberg er cand.mag. fra Universitetet i Bergen (1986), med fagene sosiologi, sammenliknende politikk, statistikk og sosialøkonomi. Hun har hele sin yrkeserfaring fra politikken og organisasjonslivet, hovedsakelig med ulike stillinger og tillitsverv i Høyre.
Folkevalgt
Som 18-åring ble hun vararepresentant til Bergen bystyre i 1979 og fast møtende medlem fra 1987. I 1989 ble hun valgt inn på Stortinget, hvor hun var yngste medlem av sin partigruppe.
I 1990-årene arbeidet Solberg blant annet med skattepolitikk i Stortinget, og hun engasjerte seg i spørsmål om genteknologi, abort og assistert befruktning. Som hovedregel gav hun uttrykk for en restriktiv grunnholdning, men med støtte til selvbestemt abort. Fra 1997 satt hun i Kommunalkomiteen.
Da Høyre dannet regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre i 2001, ble Solberg Kommunal- og regionalminister. Hun ble sittende i dette vervet til regjeringen gikk av etter valget i 2005 og Solberg gikk tilbake til Stortinget, hvor hun ble Høyres parlamentariske leder.
Som statsråd fikk Solberg rykte som kompromissløs og ble kjent under tilnavnet ”Jern-Erna”. Tilnavnet skrev seg særlig fra innstramninger i innvandringspolitikken og kutt i overføringene til kommunene.
I 2004 rykket hun opp internt i regjeringen og ble stedfortredende statsminister etter å ha tatt over som leder i Høyre.
Partileder
Solberg ble valgt til partileder på landsmøtet i 2004. Hun hadde opparbeidet seg sterk støtte som en folkelig og handlekraftig leder og var populær i mange fylkeslag, særlig utenfor hovedstadsregionen.
Det gikk kun få dager fra Jan Petersen kunngjorde sin avgang som partileder, til det ble klart at Solberg ville bli valgt til å etterfølge ham. Hun hadde da vært 1. nestleder siden 2002.
Tidligere hadde Solberg vært leder for Høyrekvinners Landsforbund (HKL), fra det siste året før organisasjonen ble nedlagt (1993-1994). Hun ble i praksis sittende i samme rolle i det nye vervet som kvinnepolitisk leder (1994-1998), med plass i partiets Arbeidsutvalg. Hun satt også i stortingsgruppens styre på den samme tiden (1993-1997).
Fra svak til sterk
Valgresultatet i 2005 (14,1 %) var Høyres dårligste noen gang. Partifeller og politiske kommentatorer antydet at Solberg burde trekke seg som partileder. Usikkerheten om hennes posisjon forble betydelig helt til valget i 2009. Da fikk hun styrket sin stilling etter et bedre resultat (17,2 %) enn mange hadde ventet bare få uker tidligere. Kravene om lederskifte i Høyre stilnet.
Mens Fremskrittspartiets leder Siv Jensen var blitt fremstilt som opposisjonens hovedfigur av mediene ved valget i 2009, ble det stadig oftere Solberg som fikk denne rollen i årene som fulgte.
Høyre steg jevnt på meningsmålingene gjennom 2010, og i 2013 hadde partiet en stabil oppslutning på over 30 prosent. Solberg etablerte seg i denne perioden som den ubestridte statsministerkandidaten blant partiene som gikk inn for regjeringsskifte ved stortingsvalget i 2013.