Amerikas forente stater, forbundsrepublikk som utgjør noe under halvparten av det nordamerikanske kontinent. USA strekker seg over hele kontinentet, fra Atlanterhavet i øst til Stillehavet i vest, med grenser i nord til Canada og Mexico i sør. Landet omfatter dessuten den nordvestlige del av kontinentet (Alaska) og øygruppen Hawaii i Stillehavet, og har siden 1959 bestått av 50 delstater og District of Columbia (hovedstaden Washington med omland).
I tillegg har landet herredømmet over en del områder utenfor moderlandet: Puerto Rico, Virgin Islands (Jomfruøyene) og øya Navassa i Karibiske hav, samt American Samoa, Guam og en del mindre øyer i Stillehavet. Dessuten har USA tilsyn med en del øyer i FN-regi.
USA ble dannet i 1776 da 13 britiske kolonier på atlanterhavskysten rev seg løs fra moderlandet. Landet har i løpet av sin korte historie utviklet seg til å bli den mektigste stat i verden, så vel økonomisk som kulturelt, politisk og militært, og er etter Sovjetunionens sammenbrudd den eneste supermakt.
Det som særlig kjennetegner nasjonen, er et enormt mangfold, i naturresurser, topografiske og klimatiske forhold og befolkningsgrunnlag (etnisk, kulturelt og religiøst) i kombinasjon med en sterk nasjonaltradisjon, politisk og kulturelt.
Geografi og miljø
USA strekker seg over 9,8 mill. km2. Landskapet består av en rekke fjellkjeder som generelt løper i retning nord–sør, med mellomliggende sletteland gjennomskåret av store elver som enten drenerer innover i sentralbassenget og samles opp i Mississippi som flyter ut i Mexicogolfen, eller som munner ut ved øst- eller vestkysten.
Basert på topografi og geologisk opprinnelse blir USA gjerne inndelt i følgende områder: Kystsletta (ved Atlanterhavet og Mexicogolfen), Appalachene, Indre høyland (to høyereliggende områder langs Mississippidalen), Grunnfjellsskjoldet (to utløpere fra grunnfjellet i Canada), Indre lavland, Great Plains (slettene vestover fra Mississippi til foten av Rocky Mountains), Rocky Mountains, Platålandet (høylandet mellom Rocky Mountains og Pacific Mountains) og Stillehavsregionen.
Størstedelen av USA ligger i vestavindsbeltet, mens det subtropiske høytrykksområdet bidrar til at de sørvestlige strøk får et meget tørt klima. Klimaet er preget av store variasjoner og vekslinger i været som kan gi kraftig uvær.
Pattedyrfaunaen omfatter nesten 300 arter landpattedyr. Dyr som tilhører den nordlige barskogen følger denne sørover langs fjellene i vest. Arter som tidligere fantes over større deler av kontinentet er gått tilbake i antall og utbredelse som følge av jakt, jordbruk og urbanisering.
Barskogbeltet i Canada fortsetter inn i USA i nordøst og strekker seg så langt syd som Georgia og Alabama. Også i fjellkjedene i vest finnes veldige barskoger, blant annet med de kjempemessige sequoiatrærne. Fra deler av østkysten og til vest for Mississippi finnes ennå betydelige rester av store løvskogområder. USAs løvskoger er kjent for å ha større artsrikdom enn f.eks. Europas. Lenger sør finnes eviggrønne løvtrær, sumpvegetasjon og nærmest tropisk vegetasjon med gressmyrer og mangrove. Den naturlige vegetasjonen i USA er i stor utstrekning tilintetgjort, dels ved planmessig utrydding, dels ved rovdrift på skogen.
Les mer om Naturgeografi i USA, Klima i USA, Dyreliv i USA og Planteliv i USA.
Stat og politikk
USA er en republikansk føderalstat som består av 50 delstater og enkelte andre selvstyrte områder.
Styreformen er slått fast i grunnloven fra 1787 og i de 27 tilleggene den senere er gitt. De ti første tilleggene fra 1791 (”Bill of rights”) regnes som særlig viktige for enkeltmenneskets rettsstilling.
Grunnloven deler føderalstatens makt på tre institusjoner: Et utøvende presidentembete, en lovgivende og bevilgende nasjonalforsamling (Kongressen) og en dømmende makt (domstolene).
Tilsvarende maktfordeling finnes i den enkelte delstat. De oppgavene som ikke er tildelt føderalstaten i grunnloven, tilhører delstatene.
To politiske partier, det det demokratiske og det republikanske, dominerer de folkevalgte institusjonene både føderalt og i delstatene.
Den sittende presidenten Barack Obama representerer Det demokratiske partiet og er USAs 44. president (fra 2009). 6. november 2012 ble avholdt nytt presidentvalg. Her ble Obama utfordret av den republikanske kandidaten Mitt Romney.
USA er verdens største militærmakt, besitter et stort arsenal av atomvåpen og har styrker tilstede i alle verdensdeler. Militærtjeneste er frivillig. USA er tilsluttet FN, NATO og en rekke regionale forbund.
Les mer om USAs politiske system.
Historie
Nord-Amerikas eldste historie er især knyttet til urbefolkningen som levde på kontinentet før den europeiske koloniseringen. Den europeiske erobringen begynte på 1500-tallet, fra blant annet Spania, Frankrike og England. Av disse ble England, senere Storbritannia, etter hvert den sterkeste kolonimakten.
USAs selvstendighet som stat knyttes til uavhengighetserklæringen av 4. juli 1776, der utsendinger fra 13 britiske kolonier langs atlanterhavskysten tok et politisk og ideologisk oppgjør med det britiske imperiet. Løsrivelsen utløste krig med britene, som ble beseiret i 1783.
USAs omfang økte sterkt fra uavhengigheten og frem til midten av 1800-tallet, da landet strakte seg helt vest til Stillehavet. Erobringen og bosettingen vestover fant sted gjennom kriger og traktater med andre land, fortrengning av urbefolkningen og en aktivistisk politikk med incentiver til borgere og næringsliv.
Ekspansjonen tvang spenninger mellom nord- og sørstatene til overflaten, og fra 1861-65 utkjempet delstatene i de to regionene en borgerkrig som kostet over en halv million mennesker livet. Nordstatenes seier førte foruten avskaffelse av slaveriet med seg en styrking av sentralmakten.
Ved inngangen til det 20. århundre samlet byene i USA like mange innbyggere som landsbygda. Masseinnvandring fra Europa sørget for enorm befolkningsvekst. USA ble en industriell, økonomisk og militær stormakt med høyt velstandsnivå. Etter 2. verdenskrig var landet den ene av to globale supermakter – fra 1989 den eneste.
Les mer om USAs historie.