Kvænangen (kommuneingress, våpen) (bilde)
Kvænangen (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)
kommune i Troms fylke, lengst nordøst i fylket, omfatter fastlandet på begge sider av fjorden Kvænangen og strekker seg videre ca. 30 km sørøstover fra Kvænangsbotn. I sørøst og øst faller kommunegrensen sammen med fylkesgrensen mot Finnmark. Egen kommune 1863 ved utskilling fra Skjervøy. Mindre deler av Skjervøy kommune ble overført til Kvænangen 1965.
Natur
Berggrunnen i det meste av kommunen hører til Den kaledonske foldekjeden. Den består nord for Alteidet av gabbro. Her er terrenget bratt, og en rekke av fjellene når mer enn 1000 moh.; høyest er Øksfjordjøkelen og Langfjordjøkelen i øst og de spisse Kvænangstindan i vest (1178 moh.). Omdannede sedimentære bergarter dekker mesteparten av den sørlige del av Kvænangen. Tidligere skiferbrudd ved Sørstraumen i vest. Omkring Badderdalen i øst kommer et grunnfjellsområde frem i dagen, det tilhører Raipasformasjonen. Her er flere nedlagte kobbergruver, hvor driften stod på sitt høyeste omkring midten av 1800-tallet. Bekkamyra ved Burfjord er vernet som naturreservat, mens øyene Skorpa og Nøkken, et område ved Kvænangsbotn, samt et område med gamle strandlinjer ved Badderen er foreslått vernet. Der hvor Kvænangen er smalest, løper den kraftige tidevannsstrømmen Sørstraumen med veldig fart.
Bosetning
Folketallet i kommunen har helt siden 1950 vært preget av tilbakegang. Kvænangen har ingen tettsteder; tyngden av bosetningen ligger ved Kvænangsbotn, Sørstraumen, Badderbotn og ved administrasjonssenteret Burfjord. En betydelig del av befolkningen i Kvænangen er av samisk opprinnelse, men samisk språk og kultur har i stor grad forsvunnet ved den fornorskningsprosess som har funnet sted. Foruten befolkning av norsk opprinnelse finnes også etterkommere av finske innvandrere (kvener).
Næringsliv
Næringsgrunnlaget er i hovedsak fiske og jordbruk, men begge næringene har gått sterkt tilbake. I dalene og ved fjordbotnene har Kvænangen mektige lag av fruktbar jord, en del furuskog i dalene. Klimaet begrenser jordbruket til fôrproduksjon med husdyrhold. Fiskeflåten består for en stor del av mindre kystfartøyer som driver fiske i fjorden. En del båter deltar også i fiske på bankene utenfor Troms og på finnmarkskysten. Torsk, og dernest sei, er viktigste fiskeslag. Rekefiske har også en viss betydning. De senere år har kommunen også fått flere fiskeoppdrettsanlegg. Det meste av industrien er knyttet til fiskeriene med bl.a. fiskeforedlingsbedrifter. Kommunen har opparbeidet et nytt industriområde i Burfjord.
Vassdraget med utløp innerst i Kvænangsbotn er utbygd med fire kraftstasjoner (i alt 72 MW, 254 GWh), se Kvænangsbotn kraftstasjon. Flere av de øvrige vassdrag i kommunen – Storelva, Badderelva, Kvænangselva med Baðajohka, Návetjohka – er varig vernet.
Samferdsel
Kommunikasjonsmessig er E 6, som går tvers gjennom kommunen, viktigst. Lokalbåtrute forbinder flere av stedene i kommunen til Skjervøy som har hurtigruteanløp.
Offentlige institusjoner
Burfjord har sykehjem.
Kvænangen svarer til Kvænangen sogn og prestegjeld, Troms prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, tilhører Nordreisa og Kvænangen lensmannsdistrikt i Troms politidistrikt og hører under Lyngen tingrett.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1990) har en blå blåklokkeplante mot en sølv bakgrunn; illustrerer naturgrunnlag og klima.
Navnet kommer av folkenavnet kven og norrønt angr, 'fjord'.