Forfatning, statsforfatning, konstitusjon. Ordet brukes som regel om de grunnleggende rettsregler i en stat, og særlig om regler som gjelder forholdet statsmaktene imellom og mellom statsmaktene og borgerne. I mange land, men ikke alle, er forfatningen nedfelt i en grunnlov. Den norske forfatningen består dels av Grunnloven av 17. mai 1814 og dels av konstitusjonell sedvanerett.
Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Jon Gisle 30. desember 2009.
Artikkelen endret 438 tegn fra forrige versjon.