Otto Andreas Anderssen (født 28. desember 1851 i Fredrikstad, d. 25. september 1922 i Oslo) var Norges første professor i pedagogikk. Anderssen tok ex. art. 1869, cand. mag. eksamen i 1876, og dr. phil. graden i 1907. Han var lærer ved Aars og Voss skole 1876-80 før han grunnla og drev sin egen skole i Oslo (Otto Anderssens skole 1880-1907; den senere "Halling skole"). Fra 1884 hadde skolen lokaler i Uranienborgveien 7, men bygningen brant ned i 1909. Fra 1907 var han bestyrer ved Det pedagogiske Seminar, og fra 1909 professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Anderssen var medlem av Undervisningsrådet 1904-08.
Anderssens forfatterskap er internasjonalt preget. Han tok sin doktorgrad på et tema innenfor fransk historie, og mye av den utdannelseshistoriske delen av forfatterskapet er skrevet i et vesteuropeisk perspektiv. Både skoleutviklingen og de pedagogiske tenkerne er hentet fra de store europeiske landene. Anderssen var også gjennom flere reiser godt orientert om skolepolitikk og skoleutvikling særlig i England, Frankrike og Tyskland.
Otto Anderssen var den første professor i pedagogikk ved et norsk universitet. I perioden 1909-22 var han professor ved Universitetet i Oslo der han også ledet det nyopprettede Pedagogisk Seminar. Anderssen har en betydelig faglig produksjon innenfor både historie, litteraturhistorie og pedagogikk, og har utgitt flere lærebøker.
I norske fagbøker er Anderssen enten oversett eller bare nevnt i forbifarten. Eva Nordland fastslår uten videre at Helga Eng var den første professor i pedagogikkfaget (Lønnå, 2002:5). Erling Lars Dale omtaler ikke Anderssen fordi "... Pedagogisk Seminar ikke fungerte som en forskningsinstitusjon med fagutdanning i pedagogikk" (Dale, 1999:16). Heller ikke i Rune Slagstads artikkel om folkedannelse som idé i norsk utdanningshistorie er Anderssen nevnt (Slagstad, 2003).
Otto Anderssen gikk av fra sin stilling med pensjon i 1922.
Fra hans omfattende forfatterskap innenfor historie, litteraturhistorie og pedagogikk, nevnes disse sentrale pedagogiske verkene:
(1908) Billeder av dannelsesarbeidets historie. Bind I. Humanisme og reformation. Kristiania:Aschehoug
(1910) Billeder av dannelsesarbeidets historie. Bind II. Den ældre realisme til filantropismen. Kristiania:Aschehoug
(1912) Billeder av dannelsesarbeidets historie. Bind III. Fra Rousseau til Fröbel. Kristiania:Aschehoug
(1913) Tidsspørsmaal i skole og opdragelse. Kristiania:Aschehoug
(1914) Billeder av dannelsesarbeidets historie. Bind IV. Det sidste hundreaar. Kristiania:Aschehoug
(1914)Norges høiere skolevæsen 1814-1914
(1915)Folkedannelse. Særtryk av "Kulturens historie"
(1917)Et par ord til og om overlærer J. Nicolaisen
(1917)Kulturgang og skole i Norge: to foredrag (1917)
(1917)Et par ord til og om overlærer J. Nicolaisen
(1918)Det pædagogiske seminar 1907-1917 )(1921)Realisme eller klassicisme. Et kapitel av 1830-aarenes kulturkamp. Kristiania:H. Aschehoug & Co.
Bjørndal, Ivar, Ruge, Herman og Anderssen, Otto (1973): Den høyere skole i Halden 150 år
Litteraturliste
Anderssen, Otto (1922): Av liv og lære: tanker om opdragelse og undervisning. Kristiania:H. Aschehoug & CoAnderssen, Otto (1908): Skolen for skolens opgaver. Kristiania: H. Aschehoug & CoAnderssen, Otto (1918): Det pædagogiske seminar: 1907-1917. Kristiania: H. Aschehoug & C0Dale, Erling Lars (1999): De strategiske pedagoger. Ad Notam:OsloLønnå, Elisabeth (2002): Helga Eng. Psykolog og pedagog i barnets århundre. Fagforlaget:BergenSlagstad, Rune (2003): Folkedannelsens forvandlinger. Pax:OsloThuen, Harald og Vaage, Sveinung (2004)(red): Pedagogiske profiler. Norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Abstrakt forlag:Oslo