Versj. 21
Denne versjonen ble publisert av Jon Gisle 16. april 2022. Artikkelen endret 110 tegn fra forrige versjon.

Arbeidstaker er en person som er ansatt for å utføre arbeid i en annens tjeneste.

Begrepet arbeidstaker defineres litt forskjellig ulike steder i det arbeidsrettslige lovverket. I arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 § 1-8 defineres arbeidstaker som «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». Den samme definisjonen finner vi igjen i ferieloven av 29. april 1988. I arbeidstvistloven av 27. januar 2012 § 1 defineres arbeidstaker som «enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste og som ikke går inn under lov om offentlige tjenestetvister». En arbeidstaker i arbeidstvistlovens forstand er altså en som er ansatt i privat eller kommunal sektor. Dette henger sammen med at statlig sektor ikke faller inn under arbeidstvistloven, men under tjenestetvistloven av 18. juli 1958, som imidlertid også bruker ordet arbeidstaker i § 1: «Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste.»

I eldre lover og eldre rettspraksis ble ofte ordet «arbeider» brukt i stedet for arbeidstaker.

Det er ikke nødvendigvis slik at man i alle sammenhenger må motta lønn for å regnes som arbeidstaker i arbeidsrettslig forstand. I trygdelovgivningen er dette annerledes. I folketrygdloven av 28. februar 1997 § 1-8 heter det: «Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.» Vilkåret om at det må gis godtgjørelse, er særegent for folketrygdloven, og grunnen til det er at en rekke ytelser etter denne loven avhenger av at arbeidstakeren mottar godtgjørelse, slik at det betales folketrygdavgift for vedkommende. Begrepet arbeidstaker står i folketrygdloven i motsetning til begrepet frilanser.

For at noen skal anses som arbeidstaker, må det foreligge et kontraktsmessig forhold mellom vedkommende og en arbeidsgiver. Arbeidsmiljølovens § 14-5 krever at det skal foreligge en arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. En som innehar et verv som for eksempel kommunestyremedlem eller som styremedlem i en bedrift, er derfor ikke å anse som arbeidstaker. Det er heller ikke skoleelever og studenter, vernepliktige, sivile tjenestepliktige og tjenestepliktige i Sivilforsvaret, innsatte i kriminalomsorgens anstalter med videre. Flere av disse gruppene kommer likevel inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS) når de utfører arbeid i virksomheter som er omfattet av loven, jamfør arbeidsmiljølovens § 1-6.

Arbeidstakere skal som hovedregel ansettes fast og på ubegrenset tid, se fast ansettelse. Det er imidlertid flere unntak fra dette, se midlertidig ansettelse.