Nestekjærlighet er en betegnelse som brukes om kjærlighet og omsorg for medmennesker, det motsatte av egoisme. Nestekjærligheten som ideal og norm finnes i alle verdensreligionene. Det forstås som et moralsk ansvar å møte sitt medmenneske med omsorg, respekt og medfølelse uavhengig hvem den andre er. Nestekjærlighet er beslektet med det etiske prinsippet den gyldne regel, også kalt gjensidighetsregelen, som finnes i mange religioner, livssyn og filosofiske retninger.
- Les mer: den gylne regel
I Bibelen
I Den hebraiske bibelen (Tanakh og Det gamle testamentet) finnes følgende påbud: Du skal elske din neste som deg selv (3. Mosebok 19,18). Det hebraiske ordet for «neste» refererer til venn, folkefelle, landsmann, men også slektning.
I Det nye testamentet blir nestekjærligheten utvidet til å gjelde alle medmennesker og som en sammenfatning av hele loven, dvs. lovene og forskriftene som Gud gav Israel ved Moses (moseloven). «…Hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: ’Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven’» (Romerbrevet 13,9, se også Galaterbrevet 5,14).
I evangeliene uttrykker Jesus dette slik: «Alt du vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem» (Matteusevangeliet 7,12; Lukasevangeliet 6,31). Jesus knytter for øvrig nestekjærligheten sammen med kjærligheten til Gud som to sider av samme sak. På spørsmålet om hva som er det største budet i loven svarer han med å vise til 5. Mosebok 6,5 om å elske Gud, og likestiller så dette med budet om å elske sin neste: «Men det andre er likeså stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene» (Matteusevangeliet 22,37-39). I den kjente lignelsen om den barmhjertige samaritan identifiseres nesten med den som viser barmhjertighet mot ethvert menneske som man møter på sin vei (Lukasevangeliet 10, 25-37).
I kristendommen er nestekjærligheten avgjørende ikke bare som tolkningshorisont for de enkelte etiske budene, men kan med rette sies å være en hovednorm for kristen etikk.