Nettleser, program som gir tilgang til informasjon og tjenester på Internett, først og fremst på World Wide Web. Nettlesere med grafisk pek-og-klikk-teknologi har åpnet informasjonsmengden på Internett også for ikke-spesialister. Denne måten å navigere på Internett har gitt opphav til begrepet «å surfe på nettet». De vanligste nettleserne er Microsofts Internet Explorer, Mozilla Firefox, Apples Safari og norskrpoduserte Opera.
En nettleser gjengir tekst og dokumenter i hypertekstformat (HTML). Alle de vanligste nettleserne kan vise bilder, lyd, video og animasjoner, og kan brukes til mange typer interaktive tjenester. Med moderne teknologi er det mulig å tilby tjenester til en nettleser som man tidligere måtte utvikle i form av egne klienter. Fordelen med dette er at tjenesten – applikasjonen – aldri behøver å installeres lokalt, og at den kan videreutvikles og oppdateres sentralt uten å kreve endringer på klienten.
En nettleser gir tilgang til et nettsted ved hjelp av sidens adresse (URL), og lar brukeren lagre adresser man måtte ønske å ta vare på (gjerne kalt «bokmerker» eller «favoritter»). Funksjonaliteten kan utvides gjennom for eksempel «plug ins» (små tilleggsprogrammer for å gi tilgang til for eksempel animasjoner eller bestemte videoformater) eller små nedlastbare programmer i Java. Tjenester som krever kryptering forutsetter at nettleseren støtter digitale sertifikater. For at brukeren skal kunne gjenkjennes som kunde i en nettbutikk, som abonnent på en nyhetstjeneste, eller for å hindre at samme annonse vises for ofte, kan nettleseren tillate lokal lagring av informasjon fra nettstedet som besøkes i en liten fil som kalles en cookie (informasjonskapsel).
W3C har utarbeidet retningslinjer som skal sikre at alle nettlesere gjengir det samme nettstedet likt, men i praksis respekteres ikke alle disse retningslinjene fullt ut. Det har ført til at noen tjenester tilpasser seg bestemte nettlesere, og ikke gjengis korrekt av andre. I en del tilfeller kreves en bestemt nettleser for å få tilgang på bestemte avanserte tjenester, for eksempel nettbank.
Den første nettleseren ble skapt til intern bruk på CERN av Tim Berners-Lee i 1990. Den første nettleseren som gjorde web-dokumenter fritt tilgjengelig over Internett var NCSA Mosaic (1993). Deretter kom Netscape i 1994, og Microsoft Internet Explorer i 1995. Den norske nettleseren Opera stammer fra et internt prosjekt i Televerket, og kom i en første offentlig tilgjengelig utgave våren 1996. Den var laget med tanke på å være så kompakt som mulig, og har siden hevdet seg spesielt som nettleser for mobile klienter.
Bærbare apparater med små skjermer krever spesielle ordninger for å lese nettsider beregnet på PC-er. Fra 1999 tilbyr noen nettsteder sider spesielt tilrettelagt for telefoner med WAP. Norske Opera Software er blant dem som har utviklet teknologi som automatisk gjør kompliserte nettsider tilgjengelige til og med på skjermer på små mobiltelefoner, også med redusert utgave av bildematerialet. Siden 2005 har denne teknologien vært allment tilgjengelig gjennom en Java-basert nettleser kalt Opera Mini.