Lastebil, benyttes til å frakte gods i løs eller fast form. Lastebiler finnes i flere varianter avhengig av hva den skal brukes til.
Statens vegvesen fastsetter tekniske krav til lastebiler. I tilsyn kontrollerer de at lastebilene er i forskriftsmessig stand. Årlig må lastebiler inn til EU-kontroll. Kontrollarbeidet omfatter også bruksområdet til ulike lastebilkombinasjoner. Ved kontroll ute i trafikken kontrolleres at bilen er riktig merket, at lasten er sikret og at den følger krav til vekter og dimensjoner.
Kjøretøyer (bil og henger) med tillatt totalvekt på over 3,5 tonn eller 5,5 meter regnes som tunge kjøretøyer. Tillatte lengder er:
- 15,64 meter semitrailer med trekkbil
- 18,75 meter/19,5 meter vogntog
- 25,25 meter modulvogntog/60 tonn
- 24 meter tømmervogntog
Avhengig av biltype kan kjøretøykombinasjonen være opp til 60 tonn. Veinettet er gradert i ulike vektklasser. Riksveglisten til Statens vegvesen viser hvilken vekt de ulike veier tåler.
En semitrailer har en innvendig lastelengde på 13,6 meter og en innvendig bredde på 2,4 meter. Innvendig høyde kan variere mellom 2,3-3,0 meter. Semitraileren koples til en trekkbil og utgjør da et komplett kjøretøy.
EU har en generell lengde på 18,75 meter, mens Norge har en særgrense på 19,5 meter. Norge har også egne regler for tømmervogntog og modulvogntog (EMS – European Modular System).
Det er også 32 meter vogntog under utprøving i Sverige. EU ønsker å standardisere vekter og dimensjoner, men nasjonale avvik gjør dette vanskelig.
Lastebil kan være bygget med flak, kapell eller containere for ulike vareslag. Flak er lasteplan med vegger, hvor lasten festes i gulvet. Kapell består av gulv, vegger og tak. Kapellet består ofte av presenning som monteres i en ramme. Det gjør det enkelt å komme til med truck for lasting og lossing.
Standardkombinasjoner i godstransport:
- Bil og henger: 38 paller
- Semitrailer: 34 paller
- Modulvogntog: 53 paller
- Distribusjonsbil: 15-20 paller
Moderne tunge kjøretøyer har avanserte bremsesystemer, blant annet elektronisk styrte bremsesystemer (EBS), stabiliseringsprogrammer (EPS) og blokkeringsfrie bremser (ABS). De fleste tungbilprodusentene har bremsesystemer som virker sammen med tilhengerens bremser og bidrar til bedre trafikksikkerhet enn på eldre lastebiler.
Nyttelasten til en lastebil er avhengig av flere faktorer, f or eksempel lengde og høyde på vogntoget, motoreffekten, totalvekt bil og henger, aksel- og boggilast. Det er også en regel om at 20% av vekten skal være på styrende hjul. Dersom man bruker forskjellig tilhenger til ulike oppdrag må man beregne nyttelasten på nytt ved bytte av henger.
Lengden på vogntoget måles etter at bil og henger er sammenkoplet. Viktig å være oppmerksom på at lastebil og slepevogn (henger) kan være inntil 19,5 meter og trekkbil og semitrailer kan være inntil 17,5 meter. Tømmervogntog kan være 24 meter og modulvogntog 25,25 meter.
Høyden på vogntoget kan også kreve egne tilpasninger. I veglisten kan man se om det er høydebegrensninger på veinettet. Har en tilhenger totalvekt over 20 tonn og høyde over 4 meter, så kreves installert et stabilisatorstag dersom vogntogets totalvekt blir over 42 tonn. Høyden kan ikke overstige 4,5 meter i slike vogntog. Tømmervogntog på 24 meter kan ikke være over 4 meter.
Det er også egne krav til tilhengerkoplingen avhengig av type vogntog. Veinettet er delt inn i ulike vektklasser, der BK10 er eksempelvis veier som tåler 10 tonn akseltrykk. Boggilast er den samlede tyngde som blir overført til veien fra hjulene fra en boggi med akselavstand 1,20-1,79 m. Aksellast er den samlede tyngden som blir overført til veien fra hjulene på en aksel.
Overlast er mer last enn det som er lovlig på et kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg. Ved kontroll utsteder kontrollmyndighetene gebyrer for overlast.
Prising av lastebiltjenester kan være kompliserte regneoperasjoner. Man kunne tenke seg at man tok en fast pris pr. km, men det fungerer ikke fordi det finnes ikke like oppdrag. Volum og vekt varierer. Like så utkjørt distanse, kjøreforhold, trafikkmønster med videre.
Kostnadene pr. fraktet enhet varierer også. Alt etter type kjøring må bilen ha angitt nyttelast og utstyrskrav. Investeringene i bilen vil variere etter hva slags kjøretøy, utstyr og motorstørrelse det er snakk om. Kjøringens art og driftstid påvirker også kostnadsbildet. En del av bildriftskostnadene er faste kostnader som påløper uavhengig av oppdragene. Ved kort kjøredistanse blir andelen faste kostnader høyere. Det gjør at fast km kostnad ikke egner seg for godstransport. Lønn til sjåfør er basert på allmenngjort tariffavtale i Norge, mens det internasjonalt kan være mange forskjellige lønnssystemer. I lokal distribusjon utgjør kjøretid for sjåføren en mindre andel av arbeidsdagen enn andre oppgaver knyttet til lossing og lasting. Kostnader for transportoppdrag er dermed ikke så lett å beregne og er avhengig av den løsningen som velges.
For transportkjøper blir det mange faktorer som skal vurderes før man inngår transportavtale. Samarbeidet mellom transportør og kunde har også betydning for resultatet. Svikt i kommunikasjon kan lett føre til bomturer, feilleveringer og avvik.
Gode analyser av løsninger er et godt utgangspunkt for mer effektiv lastebildrift.