Versj. 5
Denne versjonen ble publisert av Lene Liebe Delsett 12. mai 2020. Artikkelen endret 141 tegn fra forrige versjon.

Tafonomi, den prosessen en organisme gjennomgår fra den dør og begraves til den blir funnet som et fossil.

En plante, et dyr eller en sopp kan dø på mange ulike måter. For eksempel kan et dyr dø av sykdom, av skade, eller det kan ha blitt angrepet av et annet dyr. Dødsårsak og måten organismen lander på bakken på, betyr mye for hvordan fossilet blir seende ut og hva som blir bevart. I de fleste tilfeller blir organismen spist av andre og brutt ned av nedbrytere, og byggesteinene går tilbake i kretsløpene.

Dersom noe skal bli et fossil, må denne nedbrytingen hindres, noe som enklest skjer dersom miljøet er oksygenfritt, eller den døde organismen raskt blir begravet, for eksempel av et undersjøisk skred eller en sandstorm. De aller fleste fossiler oppbevares i sedimentære bergarter.

Når organismen er død og begravet, blir kroppen endret, noe som kalles diagenese. På hvilken måte dette skjer avhenger av hvilket sediment den ligger i og kjemien rundt. I noen tilfeller blir de opprinnelige bestanddelene bevart, mens i andre tilfeller blir de erstattet av andre stoffer, eller kroppen løses opp og det dannes et avtrykk.

Mens organismen ligger i sedimentene, skjer det gjerne flere prosesser. Mange fossiler trykkes sammen og blir flate under vekten av stadig mer sedimenter som avsettes i lag over fossilet. Fossilet kan også bli fraktet til et annet sted på jordkloden som følge av platetektonikk, og deler av det kan bli fjernet av erosjon.

I noen tilfeller blir fossiler funnet av mennesker.