Store norske leksikon
Logg inn Logg inn
Paris
Paris. Av Robert Delauney. Falt i det fri (Public domain)

Temaside Kunsthistoriske epoker og -retninger

Oltidens kunst

Detalj fra Ishtarporten

Klassisk kunst

Mesopotamia

Kunstgjenstander fra forhistorisk tid i Mesopotamia finnes særlig innen leirvarearbeider.

Klassisk kunst

babylonsk kunst

Babylonsk kunst hadde utspring i mesopotamisk kunst. Den nådde sin første blomstring på det akkadiske rikes tid (cirka 2500 fvt.). Det viktigste kunstverket fra denne tiden er kong Naramsins seiersstele.

islamsk kunst og arkitektur

Den islamske kunsten er utbredt i land med innbyrdes svært ulik kulturbakgrunn. Til tross for dette er den ganske enhetlig. Det sammenbindende elementet er religionen, det vil si Muhammads lære, slik den er formulert i Koranen og hadith (tradisjon).

Kunst i Det gamle Egypt

Kunsten i Det gamle Egypt strekker seg over en periode på mer enn 3000 år. Den gammelegyptiske kunsten er svært karakteristisk og lett å kjenne igjen. Selv om kunsten utviklet seg, er den også konservativ, og flere sentrale elementer og prinsipper går igjen gjennom hele perioden.

buddhistisk kunst

Buddhistisk kunst er en samlebetegnelse for en rekke ulike kunstneriske uttrykk knyttet til buddhismen, utviklet over svært lang tid (fra buddhismens opprinnelse rundt år 400 fvt. til i dag) i en mengde ulike områder og kulturer.

Hellenistisk mosaikk

Klassisk kunst

hellenismen (kunst)

Karakteristisk for hellenismen var den store spredningen av kunstsentre til steder som ligger utenfor den tradisjonelt greske verden.

den greske antikkens kunst og arkitektur

Gresk antikk kunst og arkitektur omfatter kunstformer skapt i Hellas i løpet av antikken, fra rundt 700 fvt. til rundt 500 evt. Gresk kunst påvirket Romerrikets kunst. Vaser, skulptur og arkitektur fra denne perioden har overlevd.

Klassisk kunst

geometrisk stil

Geometrisk stil var den dominerende retningen i gresk kunst cirka 1000–700 fvt. Størsteparten av den bevarte produksjonen består av vaser, og deres dekor har gitt perioden navn.

Klassisk keramikk og malerkunst

orientaliserende stil

Orientaliserende stil er en stil som dominerte gresk kunst på 600-tallet fvt. Den karakteriseres av sterk innflytelse fra Midtøsten.

Klassisk keramikk og malerkunst

svartfigurstil

Svartfigurstil er en stil innen det greske vasemaleriet som oppstod rundt 700 fvt. Figurene i svartfigurstil er svarte med innrissede detaljer, mens bakgrunnen har vasens naturlige farge, rød eller gul.

Klassisk keramikk og malerkunst

rødfigurstil

Rødfigurstil er en stil i gresk vasemaleri som oppstod rundt 530 fvt. Figurene fremstår som røde (de er egentlig utsparte) på svart bunn, og ved at detaljene i figurene er malt og ikke innrisset.

romersk kunst

Romersk kunst er kunsten som ble fremstilt i Romerriket. Romersk kunst dateres normalt fra cirka 500 fvt. til cirka 500 evt., en periode på omkring tusen år, med kontinuerlige endringer i forutsetninger, tradisjoner og trender. Romersk kunst var først og fremst visuelle fremstillinger i skulptur, mosaikk, maleri, keramikk, glass- og metallkunst.

Klassisk kunst

tidlig kristen kunst og arkitektur

Tidlig kristen kunst og arkitektur er billedkunst og bygninger som ble utført i århundrene fra og med Jesu død og frem til omkring år 500.

Middelalderkunst

Ringspenne i Borrestil

Middelalderkunst

borrestil

Borrestil er en stilgruppe fra vikingtiden som normalt dateres til perioden 830–950 evt. Borrestilen har navn fra seletøysbeslag fra en skipsgrav på Borrefeltet i Vestfold.

Middelalderkunst

karolingisk kunst

Karolingisk kunst er en kunstretning fra ca. 770–950. Denne hadde sitt sentrum i keiserbyen Aachen (nå Tyskland), hvor det var en renessanse i kunst, litteratur og vitenskap.

Middelalderkunst

koptisk kunst

Koptisk kunst er kunst fra tidlig kristen tid og tidlig middelalder i Egypt under Romerrikets styre. Stilen ble utviklet med utgangspunkt i den folkelige egyptiske kunsten.

Middelalderkunst

maurisk stil

Maurisk stil er en utløper av islamsk kunst og ble utviklet fra 700-tallet opp gjennom middelalderen i Nord-Afrika (særlig Marokko) og Spania under maurernes herredømme der.

Santiago de Compostela

Middelalderens arkitekturhistorie

romansk stil

Romansk stil er en stilepoke i europeisk middelalder rundt 1000/1050–1150/1200. Det er den første felleseuropeiske stilen, selv om den ikke nådde en så vid utbredelse og ensartet form som gotikken.

Middelalderkunst

middelalderen (gotisk skulptur og maleri)

Gotikken regnes fra 1140 til 1500, og er den stilperioden som kom etter romansk periode i høymiddelalderens Europa. Gotikken ses hovedsakelig i arkitektur med de første verkene i fransk kirkearkitektur.

Renessansen

Paris' dom

Barokk billedkunst

barokken

var en stilretning som avløste senrenessansen og var fremherskende i Europa på 1600- og delvis på begynnelsen av 1700-tallet, inntil den ble avløst av régencestilen.

Sovende Venus

Renessansen

den venetianske skole

er en stilbetegnelse innen bildende kunst, forbundet med en gruppe italienske malere knyttet til Venezia fra tidlig renessanse til og med rokokkoen. Karakteristisk for skolen var deres bruk av farge og lys, som spilte en dominerende rolle.

Kunstretninger og -stiler i bildende kunst

Henri 2.-stil

er en stilhistorisk betegnelse på høyrenessansen i Frankrike, ca. 1550–1600. Stilen kjennetegnes av elegant proporsjonering og et forfinet lineært linjeløp, skapt med kjennskap til antikken. Stilen avløste den mer gotisk pregede ungrenessanse under Frans 1.

De ti tusen martyrene

Manierisme

manierisme

er perioden innen italiensk kunst som fulgte etter høyrenessansen og vokste fram rundt 1515–1520. Denne kunstretningen markerer en overgangstid mellom renessansens harmoniske idealer og barokkens dramatiske uttrykk. Den ble gradvis avløst av barokken rundt 1590–1600.

Adams skapelse (detalj)

Kunsthistoriske epoker

renessansen

Renessansen i kunstverden var en periode med gjenoppdagelse av antikkens kultur, som startet på 1400-tallet i Italia, og markerte et brudd med middelalderen i form av ideer og kunst.

1400-1750

Øvrig europeisk malerkunst 1400–1750

Donau-stil

eller Donau-skolen, er navnet på en retning innen tysk maleri i første tredjedel av 1500-tallet. Den ledende kunstner var Albrecht Altdorfer; også Wolf Huber og Lucas Cranach den yngre hørte til retningen.

Øvrig europeisk malerkunst 1400–1750

Fontainebleau-skolen

er den franske malerskolen som utfoldet seg på 1500-tallet ved Frans 1.s hoff, og som hadde sitt sentrum ved slottet Fontainebleau, som skolens kunstnere utsmykket.

Louvrekollonaden

Øvrig europeisk malerkunst 1400–1750

Louis-quatorze-stil

er en stilart som ble utviklet i Frankrike på 1600-tallet, under Ludvig 14 – derav navnet. Louis-quatorze var den franske utformingen av barokken, en storslagen praktstil med sterke klassisistiske drag.

Øvrig europeisk malerkunst 1400–1750

Queen Anne-stil

var en kortvarig britisk stilfase på begynnelsen av 1700-tallet, oppkalt etter dronning Anna (1702–1714). Stilen danner overgangen fra senbarokkens tunge til 1700-tallets lettere former og kjennetegnes ved en nøktern og rasjonell formgivning.

Nederlandsk og flamsk billedkunst 1400–1750

romanisme

er en retning innen nederlandsk og flamsk 1500-tallsmaleri. I motsetning til den mer tradisjonsbestemte nasjonale retning, er romanismen betinget av et nært forhold til kunsten i Roma, og ofte representert ved en uselvstendig holdning overfor de italienske forbildene.

Nyklassisime og romantikk

Stilhistorie

direktoarstil

er en betegnelse for klassisismen i fransk kunstindustri under Direktoriet (1795–1799).

Utdøende urskog

Romantikk i bildende kunst

Düsseldorfskolen

var en tysk malerskole som vokste frem i første halvdel av 1800-tallet, og som i blomstringstiden 1830–1870 var et av de ledende kunstsentrene på det europeiske kontinentet. Skolen var et resultat av prøyssisk kulturpolitikk og den ble nyorganisert av Wilhelm von Schadow, som i 1826 flyttet fra Berlin sammen med blant andre Carl Ferdinand Sohn, Theodor Hildebrandt, Karl Friedrich Lessing og Eduard Bendemann.

Bord i gustaviansk stil

Stilhistorie

gustaviansk stil

var en svensk nyklassisistisk stil fra cirka 1770–1810 som ble oppkalt etter Gustav 3. Den ble inspirert av Louis-seize-stilen i Frankrike, men viser større måtehold i dekoreringen. Stilen ble særlig utformet innen møbel- og kunsthåndverk. Karakteristisk er rette linjer, svale farger i hvitt, pastellfarger og gull, og ornamenter fra antikken.

Stilhistorie

regency

er en engelsk stilbetegnelse for perioden 1811–1830. Den hentet opprinnelig inspirasjon fra den franske empirestilen tidlig på 1800-tallet.

Romerbyen Herculaneum – påvirkning

Herculaneum var en romersk by, som i likhet med Pompeii ble begravet ved utbruddet av vulkanen Vesuv i år 79 evt. Utgravningene i Herculaneum bidro til at kjennskapet til antikkens kunst ble sterkt utvidet. Dette bidro til en økt interesse for klassiske stiluttrykk og ideer.

Pompeii

Pompeii var en romersk by som ble begravet ved utbruddet av vulkanen Vesuv i år 79 evt. Utgravningene i Pompeii bidro til at kjennskapet til antikkens kunst ble sterkt utvidet. Dette bidro til en økt interesse for klassiske stiluttrykk og ideer.

Nyklassisk historiemaleri

Historiemaleri er en malt figurfremstilling som gjengir en bestemt historisk handling. I utgangspunktet var motivene hentet fra Bibelen, mytologi, sagn og litterære verk. Fra 1600-tallet ble motiver ekte historie mer vanlig. En variant av dette oppstod i Frankrike rundt 1780, med emosjonelle og moraliserende temaer fra romersk historie som motiv.

Norsk kunst 1800-1950

Norsk bildende kunst fra 1800–1945

Askerkretsen

var en gruppe kunstnere og intellektuelle i årene rundt 1900. Gruppen hadde et nasjonalt, kunstnerisk og kulturpolitisk program, og så sin virksomhet innen kunst- og kulturliv som viktig for nasjonsbyggingen. De samlet seg omkring Kunstnerdalen i Asker og spesielt Labråten. Flere medlemmer i Askerkretsen tilhørte delvis også Lysakerkretsen.

Sølvroser

Norsk bildende kunst fra 1800–1945

Lysakerkretsen

er først og fremst brukt innen norsk kunsthistorie, men også i videre forstand om en gruppe kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav flere bodde på Lysaker i Bærum kommune i årene rundt 1900. Gruppen hadde et nasjonalt, kunstnerisk og kulturpolitisk program, og så sin virksomhet innen kunst- og kulturliv som viktig for nasjonsbyggingen.

Rondane

Romantikken i norsk billedkunst

nyromantikken

Nyromantikken er en betegnelse på en nyorientering innenfor norsk litteratur og malerkunst ved starten av 1890-tallet. Perioden avgrenses gjerne fra 1890 til 1905.

Realisme og impresjonisme

Landskap med skogholt (utsnitt)

Realisme og impresjonisme

Barbizonskolen

var en fransk malergruppe som i 1840–1850-årene holdt til i landsbyen Barbizon ved Fontainebleauskogen, rundt 50 km sør for Paris.

Realisme og impresjonisme

Fynmalerne

var en gruppe danske malere omkring 1900 som blant annet bestod av Fritz Syberg, Peter Hansen, Johannes Larsen og Poul S. Christiansen.

Sainte-Victoire

Realisme og impresjonisme

impresjonisme

Impresjonismen var en retning innen malerkunsten rundt 1870, med utgangspunkt i Frankrike. Perioden begrenses historisk til åtte utstillinger fra 1874 til 1886. Impresjonismen ville holde fast ved det øyeblikkelige inntrykket og den umiddelbare naturopplevelsen. I forlengelse av dette ønsket impresjonistene å frigjøre malerens fargepalett for jordfarger.

Båtmenn på Volga

Realisme og impresjonisme

realisme

Realismen er en retning som på det kunstneriske område krever en nøktern iakttagelse og en tro fremstilling av naturen og virkeligheten. Realismen som epoke i norsk kunst, er preget av sosial skildring og en samfunnskritisk holdning, og skiller seg derved fra naturalismen, hvis sannhetskrav stort sett gjelder naturoppfatningen.

Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst

Houston Street 1917 (utsnitt)

Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst

Ashcan-skolen

Ashcan-skolen (the Ashcan School) var en amerikansk kunstnergruppe som ble dannet av Robert Henri i Philadelphia omkring 1900.

Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst

Kammeraterne

var en dansk kunstnersammenslutning dannet i 1934. Den bestod blant annet av malerne Folmer Bendtsen, Helge Nielsen, Svend Arne Engelund og Carl Østerbye.

Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst

nyrealisme

Nyrealisme i billedkunsten kan betegne både en tendens mot fornyet virkelighetsstudium og den oppfatningen at de nonfigurative billedelementer er de mest reelle.

Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst

nysaklighet

var en retning innen 1920-årenes kunst, med sentrum i Tyskland, der med navnet Neue Sachlichkeit.

Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst

The Eight

var navnet på en kunstnergruppe i New York som ble etablert i 1908 og som deltok i Armory Show i 1913 og som fikk avgjørende betydning for den moderne kunstens gjennombrudd i USA.

Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau

Portrett av Adele Bloch-Bauer

Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau

art nouveau

er en stilbevegelse som oppsto på 1890–tallet, hvor hovedideen var å skape kunst basert på naturlige former. Dette grunnkonseptet ble delvis arvet fra William Morris og The Arts and Crafts Movement og var en reaksjon mot mekaniseringen og industrialiseringen som preget det moderne samfunnet. Et særlig kjennetegn for art nouveau var bruken av kurvede linjer som etterlignet formene til planter og blomster.

Postimpresjonisme

Bornholmskolen

var en gruppe danske malere som fra rundt 1910–1930 i stor utstrekning hentet sine motiver fra Bornholm i Danmark. Blant dem var Karl Isakson, Edvard Weie, Kræsten Iversen, Olaf Rude, Oluf Høst, Niels Lergaard og Ernst Zeuthen.

Postimpresjonisme

Göteborgskoloristerna

Göteborgskoloristerna var en gruppe malere som særlig på 1930-tallet var fremtredende i svensk kunstliv. Bevegelsens frontfigurer var Ivan Ivarson, Inge Schiöler, Åke Göransson, Nils Nilsson og Ragnar Sandberg. Felles for de fleste av medlemmene var at de mottok avgjørende inntrykk fra fransk modernisme, både postimpresjonisme og fauvisme, og at de ble undervist av Matisse-eleven Tor Bjurström på kunstskolen Valand i Göteborg på 1920-tallet.

Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau

Intimisterna

var en svensk malergruppe, med blant andre Victor Axelson, Alf Munthe og Torsten Palm, som i 1917–1919 holdt til på Smedsudden ved Stockholm og dyrket et finstemt og stillferdig landskapsmaleri med idyllisk preg.

japonisme

Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau

japonisme

var en betegnelse for den stilistiske og tekniske påvirkningen som japansk kunst, arkitektur og kunsthåndverk hadde på vestlig kunst på andre halvdel av 1800-tallet. Begrepet ble første gang brukt i 1872, men oppsto allerede på 1850-tallet da Japan gjenopptok sine handelsforbindelser til Europa og USA for første gang siden 1636. De påfølgende årene ble en rekke bøker om den typiske japanske estetikken publisert, noe som bidro sterkt til dens spredning og popularitet.

Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau

jugendstil

var en tverrfaglig kunstbevegelse som hadde sin hovedperiode fra 1890-tallet og frem til utbruddet av første verdenskrig i 1914. Den ble stilmessig ansett som en tysk variant av den franske art nouveau.

Det katolske mysteriet

Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau

Nabisgruppen

var en fransk gruppe av malere som ble grunnlagt i 1888–1889. Den søkte en dekorativ form for maleri og var betydningsfull i overgangen fra impresjonisme til symbolisme og mer abstrakte uttrykksformer. Blant dens mest fremtredende medlemmer var Paul Sérusier, Pierre Bonnard, Maurice Denis, Édouard Vuillard, Ker Xavier Roussel og Félix Vallotton, dessuten enkelte billedhuggere som Aristide Maillol.

Drømmen

Postimpresjonisme

naivisme

er i videste mening en kunstoppfatning som bevisst griper tilbake til naiv kunst, barnekunst og naturfolkenes kunst idet den prøver å tolke virkeligheten så umiddelbart og ureflektert som mulig for derved å styrke det følelsesmessige uttrykket. Den søker ikke noe akademisk preg eller teknisk fullkommenhet.

Tidlig abstrakt billedkunst

Tidlig abstrakt billedkunst

Abstraction-Création

var en sammenslutning av abstrakt arbeidende kunstnere.

Tidlig abstrakt billedkunst

elementarisme

Elementarisme var en moderne kunstretning.

Variasjoner over komposisjon XIII

Tidlig abstrakt billedkunst

konkret kunst

Konkret kunst er kunst som kjennetegnes av enkle, abstrakte, visuelle former.

Narkomfinbygget, et prakteksempel på sovjetisk konstruktivistisk arkitektur

Tidlig abstrakt billedkunst

konstruktivisme

Konstruktivisme er en retning innen abstrakt kunst og arkitektur. Kunstretningen vokste frem i Russland på tidlig 1910-tallet. Både kunstverkene og arkitekturen kjennetegnes ved en utpreget bruk av geometriske former og industriell tematikk. Det var særlig etter den russiske revolusjonen i 1917 at konstruktivistisk kunst fikk en oppblomstring.

Tidlig abstrakt billedkunst

neoplastisisme

var en nonfigurativ, konstruktivistisk retning innen malerkunsten i 1920-årene lansert av Piet Mondrian, med navn etter hans skrift Le Néo-plasticisme (1920).

Tidlig abstrakt billedkunst

suprematisme

Suprematisme var en retning innen russisk abstrakt maleri, grunnlagt i 1913 av Kasimir Malevitsj, nær beslektet med konstruktivismen.

Abstrakt ekspresjonisme

Abstrakt ekspresjonisme

abstraction lyrique

er det europeisk motstykket til amerikansk abstrakt ekspresjonisme. Retningen forbindes gjerne med Georges Mathieus kalligrafiske bilder fra slutten av 1940-årene og fremover.

Abstrakt ekspresjonisme av Riopelle og Mitchell

Abstrakt ekspresjonisme

abstrakt ekspresjonisme

er et kunsthistorisk begrep, allerede brukt om Vasilij Kandinskijs abstrakte malerier i 1919. Det fikk sin senere betydning etter at kritikeren Robert Coates i midten av 1940-årene begynte å bruke begrepet om den gryende New York-skolen innen maleriet. Abstrakt ekspresjonisme var den første amerikanske kunstretningen som fikk internasjonal innflytelse og regnes som USAs viktigste bidrag til moderne kunst.

Abstrakt ekspresjonisme

art informel

er en retning i europeisk malerkunst som oppstod omkring 1945. Begrepet ble introdusert av den franske kritikeren Michel Tapié i 1950. Art informel representerte et brudd med kubismen og den geometriske abstraksjon, og kan karakteriseres som en intuitiv, spontan, ikke-geometrisk abstrakt kunst.

Maske i blått rom, 1948

Abstrakt ekspresjonisme

COBRA

var en nordeuropeisk kunstnergruppe som eksisterte i 1948–1951.

Abstrakt ekspresjonisme

informalisme

Informalisme blir brukt om en del av de kunstretningene som dominerte den moderne kunsten i Europa og USA etter andre verdenskrig. Den såkalte informelle kunsten omfatter grupperinger som tachisme, abstrakt ekspresjonisme, action maleri, spontanisme, art brut og COBRA.

Variasjoner 1

Abstrakt ekspresjonisme

konkretistene

var en svensk kunstnergruppe som trådte frem 1947. Sentrale navn var malerne Olle Bonnier, Lage Lindell, Pierre Olofsson, Karl-Axel Pehrson og Lennart Rodhe, og skulptøren Arne Jones. På linje med Theo van Doesburgs manifest om konkret kunst hevdet de at kunstverket ikke skulle forestille noe, det var selv en virkelighet; det var konkret, for ingenting er mer virkelig enn en linje, en farge, en flate. Fremfor alt var det rommet og forholdet mellom arkitektur og billedkunst som opptok konkretistene.

Abstrakt ekspresjonisme

spontanisme

var en moderne, nonfigurativ kunstretning som hevder spontanitetens prinsipp innen maleriet og utnytter tilfeldige effekter i fargebehandlingen. Det legges også vekt på fargens stofflighet.

Abstrakt ekspresjonisme

tachisme

var en kunstretning fra 1950-årene som hevder spontanitetens prinsipp innen maleriet, i reaksjon mot det geometrisk bestemte nonfigurative maleri.

Ekspresjonisme og fauvisme

Ekspresjonisme og fauvisme

Brücke

var en kunstnergruppe som ble stiftet i 1905 i Dresden, og som i 1911 forflyttet seg til Berlin. Gruppen ble oppløst i 1913. Brücke regnes sammen med Der Blaue Reiter som den betydeligste grupperingen innen tysk ekspresjonisme.

Ekspresjonisme og fauvisme

Der Blaue Reiter

var en tysk kunstnergruppe. Ved siden av Brücke var det den mest betydningsfulle grupperingen innen ekspresjonismebevegelsen i Tyskland.

Ekspresjonisme og fauvisme

Die Blaue Vier

var en kunstnergruppe dannet i Weimar til minne om Der Blaue Reiter. Gruppen hadde utstillinger i Tyskland i 1922, Mexico og USA i 1924. Gruppen bestod av Lyonel Feininger, Alexej Jawlensky, Vasilij Kandinskij og Paul Klee.

Ekspresjonisme og fauvisme

Die Novembergruppe

var en radikal gruppering bestående av ekspresjonistiske kunstnere og arkitekter. Den ble stiftet 3. desember 1918 i Berlin og tok sitt navn fra den tyske revolusjonen, som ble påbegynt den foregående måneden, da keiser Vilhelm 2 abdiserte og første verdenskrig tok slutt. Gruppen ble i starten ledet av Max Pechstein, César Klein og Georg Tappert, men en lang rekke fremtredende ekspresjonister var tidvis involvert i gruppen frem til dens oppløsning i 1933 – deriblant Erich Heckel, Christian Rohlfs, Ludwig Meidner, Conrad Felixmüller og Lyonel Feininger.

Ekspresjonisme

Ekspresjonisme og fauvisme

ekspresjonisme

Ekspresjonisme er et stiluttrykk, med utgangspunkt innen den europeiske modernismen på starten av 1900-tallet. Fra bevegelsens opprinnelse rundt 1905 og frem til 1920-tallet, var ekspresjonismen som kunstretning sentral innen både billedkunst, arkitektur, litteratur, teater, film og musikk.

Ekspresjonisme og fauvisme

fauvisme

Fauvisme var den franske formen for ekspresjonisme som særlig ble dyrket av en krets malere omkring Henri Matisse i det første tiåret av 1900-tallet. Dens mer dekorative stil skilte seg fra det enda sterkere emosjonelle uttrykket i den tyske og østerrikske ekspresjonismen.

Ekspresjonisme og fauvisme

Neue Sezession

var en sammenslutning av tyske ekspresjonismekunstnere som sammen organiserte utstillinger i Berlin i årene 1910-1914. Den ble formet som et resultat av at verkene til en rekke ekspresjonister ble refusert til en Berliner Sezession-utstilling i 1910. Til tross for at sistnevnte forening hadde som motto å støtte anti-akademiske kunstretninger, ble den seneste utviklingen av ekspresjonismen ansett som for radikal og ikke godtatt. Som et motsvar startet derfor en gruppe kunstnere, ledet av Max Pechstein og Georg Tappert, sin egen forening hvor de nyeste trendene skulle få fritt spillerom.

Kubisme og futurisme

Duft (utsnitt)

Kubisme og futurisme

futurisme

Futurisme er en italiensk kunstretning som dyrket det moderne og erklærte den klassiske kulturens død i teknikkens og krigens tidsalder.

Portrett av Pablo Picasso (utsnitt)

Kubisme og futurisme

kubisme

Kubisme er en retning innen europeisk kunst, særlig maleri. Den hadde størst betydning fra begynnelsen av 1900-tallet frem til den første verdenskrig.

Kubisme og futurisme

orfisme

Orfisme er en retning innen moderne malerkunst. Navnet ble brukt første gang av dikteren Guillaume Apollinaire om kunstretningen, som med Robert Delaunay og František Kupka i spissen ville bygge maleriet opp bare ved fargen.

Kubisme og futurisme

purisme

Purisme er en retning innen senkubistisk fransk maleri.

Sceneteppe for 3. akt av Le Coq d'Or

Kubisme og futurisme

rayonnisme

Rayonnisme er en kunstretning som ble grunnlagt i 1911 (1912) av det russiske ekteparet Mikhail Larionov og Natalja Gontsjarova. Maleriene er abstraherte og legger vekt på tilsynelatende bevegelse og kraftlinjer. Karakteristisk er parallelle eller kryssende fargestråler. De har dermed fellestrekk med italiensk futurisme og med Robert Delaunays bilder.

Kubisme og futurisme

vorticisme

Vorticisme er en britisk kunstretning. Den var en parallell til den franske kubisme og den ett år eldre italienske futurisme.

Surrealisme

Surrealisme i bildende kunst

dadaisme

var en retning innen kunst og litteratur som oppstod spontant og samtidig i Zürich og New York City omkring 1915 og spredte seg videre til Tyskland og Paris, hvor den gikk i oppløsning omkring 1922. Den opptrer med andre ord i perioden mellom kubismens blomstring og surrealismens fødsel, og danner en umiddelbar forutsetning for surrealismen.

Surrealisme i bildende kunst

Imaginisterna

var en skånsk kunstnergruppe som dyrket en surrealistisk anstrøket fantasikunst med impulser fra Max Ernst, Paul Klee, Pablo Picasso og andre. Gruppen ble grunnlagt i 1943, og senere oppløst. Blant deltagerne var Carl-Otto Hultén, Anders Österlin og Max Walter Svanberg.

Surrealisme i bildende kunst

La pittura metafisica

var en italiensk kunstretning, grunnlagt av Giorgio de Chirico i Paris rundt 1910, og som han representerte alene til 1915. Sammen med Carlo Carrà stiftet han Scuola metafisica (den metafysiske skolen) i Ferrara i 1917, som også fikk som tilhengere Giorgio Morandi, Filippo de Pisis og Mario Sironi.

Surrealisme i bildende kunst

psykedelisk kunst

var en kunstretning i 1960-årene, dels med forutsetninger i 1950-årenes interesse for art nouveaustilen, dels i de synsbilder som fremkommer under bestemte former for narkotikarus. Den psykedeliske kunsten er preget av svingende og svaiende former og sterkt oppdrevne farger. De første tendensene finnes i britisk design, men slo brått igjennom i San Franciscos hippiemiljø i 1964–1965, hvorfra de spredte seg utrolig raskt over hele den vestlige verden.

Surrealisme i bildende kunst

Spiralen

var en dansk kunstnersammenslutning dannet i 1947 av en gruppe abstrakte kunstnere. De viste på den årlige Charlottenborg-utstillingen både spontan og konstruktiv abstrakt kunst, men også surrealistiske bilder blant annet av Wilhelm Freddie, som en tid var medlem. Spiralen ble oppløst i 1958, men avholdt utstillinger i 1966 og 1978.

Gala Placida

Surrealisme i bildende kunst

surrealisme

var en bevegelse innen litteratur, kunst og film som stod frem omkring 1920. Betegnelsen stammer fra Guillaume Apollinaires skuespill Les Mamelles de Tirésias fra 1917, som hadde undertittelen drame surréaliste. Retningens litterære program ble formulert av André Breton i det første (1924) og andre (1930) surrealistiske manifest.

Neo-ekspresjonisme og figurativ billedkunst etter 1945

Neo-ekspresjonisme og figurativ billedkunst etter 1945

London-skolen

er navnet på en gruppe malere som var bosatt i London. Sentralt i gruppen stod Francis Bacon, Frank Auerbach, Michael Andrews, Lucian Freud, Leon Kossoff, Anne Dunn og R. B. Kitaj. Også David Hockney og Howard Hodgkin har vært assosiert med gruppen. Felles for disse kunstnerne er at deres maleri tilhører den «eksistensielle figurasjon», der mennesket og det menneskelige står i sentrum. De var også opptatt av oljemaleriets stofflighet som et uttrykk for menneskets kroppslige eksistens.

Internasjonal samtidskunst

postmodernisme

Postmodernismen kom i bildekunsten til syne i 1960-, 1970- og 1980-årene som et mangfold av medier og uttrykksformer. Den blir sett i sammenheng med multimedia og bruken av ny teknologi i kunst, med kunstformer som heftig maleri, popkunst, konseptkunst og postkonseptualisme, og med uttrykk som installasjon, performance og ulike former for appropriasjon. Ikke minst har postmodernismen vært et forsøk på å bryte ned grensene mellom høykultur og populærkultur eller såkalt lavkultur.

Neo-ekspresjonisme og figurativ billedkunst etter 1945

Transavanguardia

er betegnelsen på den italienske versjonen av det nyekspresjonistiske, subjektive maleriet som ble dominerende i vesteuropeisk kunst i slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-årene. I andre land ble stilretningen kalt Neue Wilde (heftig maleri), figuration libre, new image, bad painting.

Popkunst og minimalisme

Hard edge, Motorvei

Popkunst og minimalisme

hard edge

er en form for abstrakt kunst hvor man arbeider med skarpt avgrensede geometriske felter i rene farger uten nyanser. Retningen dukket opp i USA i slutten av 1950-årene og var en reaksjon mot den abstrakt-ekspresjonistiske retningen som da dominerte amerikansk kunst. Istedenfor det ekspressive, impulsive, la man vekten på en klar definering av billedflatens enkelte felt og markerte grensene mellom de enkelte fargefelt.

Internasjonal samtidskunst

minimalisme

er en kunstretning som oppstod i USA i begynnelsen av 1960-årene. Minimalismen var en reaksjon mot det subjektive og romantiske i den abstrakte ekspresjonismen.

Popkunst og minimalisme

op-kunst

er en kunstretning basert på en optisk virkende illusjonseffekt, derav navnet. Op-kunst blomstret særlig i 1960-årene og kan ved sin perfeksjonistiske teknikk og perspektiviske og optiske effekter gi en frapperende virkning både hva angår dybde og bevegelse i billedflaten. Se også kinetisk kunst. Op-kunst må sees som en av forutsetningene for den psykedeliske kunst.

Grønne colaflasker av Andy Warhol viser en rekke colaflasker stilt opp i et mønster. Bildet er laget i Warhols popkunststil, med gjentatte, identiske flasker som ser nesten ut som et trykk. Flaskene er grønne og enkle, med en tydelig kontur. Hele bildet gir en følelse av masseproduksjon og viser hvordan noe hverdagslig kan bli til kunst.

Internasjonal samtidskunst

popkunst

er en moderne kunstretning som i hovedsak oppsto i Europa og USA i 1950- og 1960-årene som en kunstnerisk respons på etterkrigstidens nye forbruksmønstre og populærkultur.

Postmodernisme

Dekorasjon på lagerbygninger

Kunsthistoriske epoker

postmodernisme

er en retning innenfor kultur, kunst, arkitektur og filosofi som gir seg utslag i forskjellige former for reaksjon mot og avløsning av modernisme. Dette er forbundet med tiden etter andre verdenskrig. Postmodernismen er en bred og sammensatt bevegelse med mange forskjellige uttrykk. Noen sentrale trekk er referanser (gjerne ironisk) til tidligere kunstverk og former og en nedbrytning mellom kunst og populærkultur.

Bunntekst

Sist oppdatert

  • Hall & Oates: oppdatert av Jon Vidar Bergan for 2 minutter siden
  • Oasis: oppdatert av Jon Vidar Bergan for 3 minutter siden
  • Chiloé: bilde oppdatert av Robert Sommerfelt for 8 minutter siden
  • tennar: bilde oppdatert av Øyvind Stranna Larsen for 22 minutter siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsida

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020