Kiribati er en øystat i Oseania som består av én isolert beliggende koralløy (Banaba) og 32 atoller. Øyene er fordelt på 3 500 000 kvadratkilometer (km²) havarealer hvorav kun 811 km² er landarealer. De store avstandene mellom øyene preger landets økonomi. Offentlig sektor dominerer sysselsettingen med to tredeler av arbeidsstyrken, og utfordringer med store avstander i tillegg til statlig regulering gjør det lite attraktivt å utvikle privat sektor.
Økonomi og næringsliv på Kiribati
Kiribati og naboland
Viktige næringer
Bruttonasjonalproduktet (BNP) fordeler seg mellom servicenæring, fiske- og jordbruk og øvrig industri. Lokale fiskere fisker hovedsakelig til eget forbruk og fiskerinæringen omfatter i all hovedsak salg av fiskerilisenser til internasjonale aktører som driver industrielt fiske. Noe av foredlingen derimot foregår lokalt. Servicenæringen svarte i 2021 for 65 prosent av BNP, mens fiskeri og jordbruk utgjorde 23 prosent. Øvrig industri bidro til 11 prosent av BNP samme år. I landbruksnæringen utgjør dyrking av kokosnøtter for eksport (kopra) hovedandelen, mens bananer, brødfrukt, papaya og skruepalmen (som gir bærlignende frukter) dyrkes til eget forbruk. I senere år dyrkes også oljepalmer for kommersiell eksport.
Kiribatiere som arbeider i utlandet eller på utenlandske skip bidrar substansielt til den kiribatiske økonomien. I 2017 overførte denne gruppen over 50 millioner kroner, omtrent en tredjedel av den totale eksportverdien samme år.
Kopra og palmekjerneolje sto i 2021 for om lag 87 prosent av eksporten mot 77,1 prosent i 2019, etter å ha vært nede i 23,5 prosent i 1992. Manufaktur (hovedsakelig foredlet fisk) bidro til 12 prosent av eksportinntektene samme år.
Kopra
Om lag 40 prosent av Kiribatis husholdninger produserer kopra for eksport eller salg (2020). Denne produksjonen har vært gjenstand for statssubsidier siden midten av 1990-tallet, med en gradvis økning. Subsidiene garanterer en minimumspris for jordbrukerne som produserer kopra og sikrer en stabil inntekt for innbyggerne på ytre atoller. Subsidiene representerer en form for velferdsordning der hele befolkningen får fordeler av inntektene fra salg av fiskerilisenser. I 2022 doblet staten subsidiene, noe som førte til at ni prosent av BNP går til å subsidiere kopranæringen (mot fem prosent i 2021).
Fiskerilisenser
Til tross for at det statlige fiskeriselskapet ble nedlagt i 1991 på grunn av sterk nedgang i fangsten, har salg av fiskerilisenser til blant annet Japan, Sør-Korea, Taiwan og USA blitt en viktig inntektskilde. I 2017 innbrakte lisenssalget cirka 110 millioner australske dollar. Salget av lisenser steg kraftig etter 2010 da nye metoder for lisensutregning ble satt i system gjennom PNA, et tunfiskkartell i det nordlige Stillehavet.
Fosfat
Frem til 1979 ble fosfat utvunnet på øya Banaba (Ocean Island) av British Phosphate Commision, for eksport til Australia og New Zealand. I likhet med mange andre stillehavsnasjoner hadde avviklingen av fosfatbrytningen en ødeleggende virkning på landets økonomi. Fosfatutvinningen hadde gitt Kiribati omkring 80 prosent av eksportinntektene og 50 prosent av statsinntektene. Renteinntekter fra et reservefond, som ble opprettet i 1956, har vært en viktig inntektskilde, men uheldige investeringer har i senere år gitt dårlig avkastning og ikke bidratt til landets økonomi slik det var tenkt.
Turisme
Turisme har vært en viktig inntektskilde. I 2022 utgjorde turisme 12,5 prosent av BNP. Turistnæringen sysselsetter 13,7 prosent av arbeidsstyrken (2022). Etter noen år med lavt besøkstall økte antall internasjonale besøkende med 364 prosent fra 2022 til 2023. I 2023 var turisttallet 8224, med hovedandelen besøkende fra andre stillehavsnasjoner (31,44 prosent), Australia (18 prosent) og USA (11,9 prosent). Hovedandelen av de besøkende i 2023 var forretningsrelatert. De fleste turistene kom fra andre stillehavsnasjoner og Storbritannia. Den høye andelen britiske turister skyldes antakelig økt cruisetrafikk. I 2023 hadde Kiribati besøk av 5118 cruisepassasjerer. Kiribati har hatt en nedgang i antall hotellrom fra 2000, men fra 2022 til 2023 ble antallet mer enn doblet. Dette tyder på optimisme for økt turisme. Kiritimati og Tarawa er de mest besøkte øyene med henholdsvis 20,7 og 9,6 prosent av turistandelen.
Utenrikshandel
Kiribatis viktigste handelspartnere er Japan, som i 2020 mottok 32 prosent av Kiribatis eksportprodukter, Malaysia, Australia, USA og Fiji. Begrenset eksport og høy andel import gjør at landet har et permanent underskudd i handelsbalansen med utlandet. Mens varer tilsvarende 154,8 millioner dollar ble eksportert, ble varer tilsvarende 216 millioner dollar importert i 2022. Produkter som fiskebåter, matvarer, sukker, og kjøleskap i tillegg til drivstoff utgjør hoveddelen av importerte varer, mens det hovedsakelig er kokosprodukter og fisk (manufaktur) som eksporteres.
Salg av fiskerettigheter og bistand fra andre nasjoner er viktigste statlige inntektskilde. Overføringer fra kiribatiere i utlandet utgjør også en viktig del av kapitalflyten i landet. En stor andel arbeider som sjømenn på utenlandske skip.
Samferdsel
De store avstandene gjør samferdselen mellom øyene vanskelig. Flyruter knytter Tarawa til flesteparten av de ytre øyene og til Tuvalu, Nauru, Fiji og Hawaii. Den viktigste havnebyen er Betio på øya Tarawa. Kiribati, Tuvalu, Nauru og Marshalløyene har siden 1995 planlagt etablering av et felles regionalt flyselskap.
Øyriket har til sammen 670 kilometer veier som kan brukes av motorkjøretøyer. Fordi atollene ligger svært spredt er det utfordrende og ikke minst tidkrevende å reise mellom dem.
Klimaendringer
Kiribati er truet av effekter av klimaendringene, og dette utgjør en sårbarhet for landets økonomiske utvikling. Med lavtliggende atoller er landmassene utsatt for økning av havnivå, stormer, erosjon og ikke minst saltvann i grunnvannet. Uforutsigbarhet og vansker med å forutse vær utgjør en underliggende trussel for bestanden av tunfisk, som utgjør en av de største inntektskildene for nasjonen. Den vedvarende klimatrusselen gjør det lite attraktivt å investere i øyene, som potensielt vil være ubeboelige i fremtiden.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne kilder:
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.